UiT Norges arktiske universitet

Gutt som smiler
Livet svinger for oss alle, og kanskje enda mer når du er ung. Det er helt normalt.

God psykisk helse: Kan du gjøre noe for å få det litt bedre?

Har du noen gang våknet opp og helst ønsket å holde deg under dyna? Eller slitt med å sovne fordi du tenker på noe? Du er ikke alene om det.

Publisert

Livet svinger for oss alle, og kanskje enda mer når du er ung. Det er helt normalt.

Noen ganger blir ting så vanskelige at du bør snakke med andre om det. Andre ganger går de over helt av seg selv. 

Har du noen egne knep for hva du kan gjøre når dagen er litt kjip?

Den nasjonale undersøkelsen Ungdata viser at ni av ti ungdommer synes at de har et bra liv.

Likevel er det enkelte områder som er vanskelige for flere. Noen har søvnproblemer. Andre føler på press og stress.

En del føler seg også ensomme.

På UiT Norges arktiske universitet i Tromsø har forskerne Henriette Kyrrestad, Sabine Kaiser og Helene Høgsdal laget en mobilapp. Den skal hjelpe unge med å få det litt bedre. 

To ungdommer lager grimaser på gøy
Mange har begynt på skole i høst. – Det er krevende for alle å bli kjent med nye mennesker. Men det er en god mulighet til å få nye venner og utfordre seg selv, sier Henriette Kyrrestad.

En app for å få det bedre

I appen har de samlet gode råd og øvelser som kan hjelpe med ulike utfordringer som disse. Appen har de kalt Opp

Lenger ned i artikkelen finner du gode råd fra appen. 

Screenshot av app
Appen opp har gode råd og tips til barn og unge som har det vanskelig.

– Vi håper at Opp kan hjelpe unge som har det vanskelig, til å få det litt bedre, bli litt tryggere og ikke minst be om hjelp hvis de trenger noen å snakke med, sier Henriette Kyrrestad. 

For hvis problemene vokser og blir veldig store, er det viktig at man ber om hjelp. Da kan det være lurt å snakke med en man stoler på. Det kan være en helsesykepleier eller fastlegen.

Den viktige søvnen

En av tre ungdommer i ungdomsskole og videregående skole forteller at de har søvnproblemer. For noen øker dette på videregående. Det viser tall fra Ungdataundersøkelsen.

Portrett forsker
Henriette Kyrrestad er forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, UiT.

God og nok søvn er viktig for hvordan vi har det. Det påvirker både den fysiske og den psykiske helsen. Søvnrutinene våre er veldig forskjellige. Det som fungerer for én, trenger ikke å fungere for andre. Og innimellom sliter de fleste med søvnen.

– Søvn er viktig for å lade opp batteriene våre og for å få ny energi og pågangsmot. Det er viktig for helsa, humøret, læringen og hukommelsen, sier Sabine Kaiser.

Jente sover over skolepulten.
God og nok søvn er viktig for hvordan vi har det. Det påvirker både den fysiske og den psykiske helsen.

Hvor mye vi bør sove, kommer an på alder. Det kan også være forskjellig fra person til person.

Eksperter anbefaler at unge mellom 10 og 13 år sover mellom 9 og 11 timer. Unge mellom 14 og 17 år bør sove 8 til 10 timer, og unge mellom 18 og 25 anbefales å sove mellom 7 og 9 timer per natt.

– Mange norske ungdommer får for lite søvn. Forskning viser at i tillegg til at mange har problemer med å få sove, er det også mange som får for lite søvn i løpet av natten, sier Henriette Kyrrestad.

Hvis du får for lite søvn over tid, plages med å sove eller våkner ofte, bør du ta kontakt med helsesykepleier eller fastlege.

Tips for bedre søvn

    Bruk avspenningsøvelser som muskelavspenning og kroppsscanning til å finne ro og bli søvnig. Slike øvelser kan du blant annet finne i appen Opp.

  • Skriv ned bekymringer på en lapp, for å «rydde» dem ut av hodet. Se på det du skrev dagen etter. Etter en god natts søvn ser man på ting litt annerledes, og det kan være lettere å ta en beslutning. 
  • Tenk fine tanker: å tenke på noe positivt kan hjelpe.
  • Gode rutiner kan hjelpe deg til å falle til ro. Aktiviteter som å lese en bok og dempe belysningen, men også fysisk aktivitet på dagen, kan være med på å gi deg bedre søvn.
  • Sett mobilen i flymodus eller på lydløs. Meldinger og varsler på mobilen kan være forstyrrende når du skal sove.

Stress og press

Mange ungdommer opplever stress og press. Særlig på skolen, men også med å se bra ut og gjøre det bra i idrett.

Stress er en reaksjon på noe som oppleves som vanskelig. Man kan kjenne seg nervøs og urolig fordi man står i en ubehagelig eller utfordrende situasjon.

– Stress kan være både positivt og negativt. Positivt stress kan aktivere og skjerpe deg, mens negativt stress over lengre tid kan ha negativ effekt på deg, sier Sabine Kaiser.

Smilende jente
Mange ungdommer opplever stress og press, særlig på skolen, men også med å se bra ut og gjøre det bra i idrett, i følge Ungdataundersøkelsen.

– Når man stresser, sover man ofte dårligere. Man føler seg nervøs, urolig eller anspent. Både stress og lite søvn kan påvirke konsentrasjonen. Dermed påvirker det hvordan man gjør det på skolen. Humøret og hvordan man føler seg når man er sammen med andre, blir også påvirket, sier Henriette Kyrrestad.

Tips mot stress og press

  • Prøv å finne ut hva som stresser deg. Er det tidspress? Har du for mye på agendaen? Tenk etter om det er noen som kan hjelpe deg.
  • Lag en liste over gjøremål. Da får du oversikt og kan finne ut hva som bør prioriteres først.
  • Finn ro med avspenningsøvelser. Slike øvelser kan man blant annet finne i appen Opp.
  • Gjør noe du selv liker og synes er hyggelig, eller gjør noe hyggelig for noen andre.
  • Vær aktiv. Dra på trening eller gå en tur i frisk luft. Dette kan senke stressnivået, bedre humøret og gi mer energi.

Å føle seg ensom

Ensomhet er et voksende problem i befolkningen. Å oppleve tilhørighet, bli sett og bekreftet er viktig for de fleste mennesker. 

En fjerdedel av ungdom som har svart på Ungdataundersøkelsen, sier at de har kjent på følelsen av ensomhet siste uke.

Ensomhet er en følelse man kan kjenne på om man føler seg alene. Enten fordi man faktisk er alene eller fordi man føler seg alene selv sammen med andre.

– Å føle seg ensom kan være tungt og vanskelig. De fleste føler seg ensomme fordi de enten ikke har noen å være med eller fordi de savner noe når de er sammen med andre, sier Sabine Kaiser.

Trist jente
Mange unge føler seg ensomme i perioder. Men ved å øve seg på å ta kontakt med andre kan man få det bedre.
Portrett forsker
Sabine Kaiser er forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, UiT.

Hun sier at et viktig råd er å ikke la denne følelsen stoppe deg, men å prøve å ta kontakt med andre.

– Dette kan være vanskelig og må øves på, sier forskeren.

Mange har startet på ny skole, studier eller jobb i høst. Kanskje har du mange nye folk rundt deg.

– Det er krevende for alle å bli kjent med nye mennesker. Men det er en god sjanse til å få nye venner og utfordre seg selv, sier Henriette Kyrrestad.

Tips mot ensomhet

  • Delta i fritidsaktiviteter. Mange finner venner gjennom felles interesser. Husk at mange finner venner også på nettet. Ikke vær redd for å bli avvist. Om det skjer, forsøk igjen.
  • Ta initiativ og vis interesse for de rundt deg. Får du en invitasjon, så prøv å si ja.
  • Vær positiv. Tanker og følelser og hva du gjør, henger sammen med hvordan du føler deg. Å være positiv har betydning for hvordan du har det.
  • Ring en venn eller en annen bekjent som du har lyst til å snakke med.
  • Gjør noe hyggelig for andre.



To forskere
Forskere Sabine Kaiser og Henriette Kyrrestad har laget en appen Opp. Appen skal være til hjelp for barn og unge som har det vanskelig.

Trenger du å snakke med noen

Kanskje bekymrer du deg for andre ting og trenger å snakke med noen, eller har du en venn du bekymrer deg for?

Snakk med en trygg voksen, helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom.

Hvis du ønsker å snakke eller chatte anonymt, er det flere organisasjoner som tilbyr dette. Du kan for eksempel ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge på telefon: 116111.

I Opp finner du en oversikt over når, hvordan og hvor du kan be om hjelp. 

Om artikkelen:

Artikkelen er laget av UiT Norges arktiske universitet. På universiteter, høgskoler og andre steder de driver med forskning jobber kommunikasjonsfolk med å gjøre forskningen kjent. Det skjer gjennom tips til aviser og tv, bidrag på sosiale medier eller gjennom å lage artikler som denne.

Powered by Labrador CMS