Barn og unge klarte seg stort sett bra i pandemien. Likevel vil flere trenge hjelp framover
Noen unge sliter mer enn andre, viser ny forskning om psykisk helse i pandemien.
Publisert
Livene våre ble forandret da pandemien kom i år 2020. Vi måtte være hjemme. Skolene og arbeidsplassene stengte. Vi fikk ikke være sammen med venner.
Mange ble bekymret for hvordan dette ville bli for de unge.
Barn og ungdom ble ikke veldig syke av viruset. Men ville pandemien føre til at de fikk det vanskelig på andre måter?
Forskere i mange land undersøkte den psykiske helsen til barn og ungdom underveis i pandemien.
Nå har forskere fra Storbritannia sett nærmere på denne forskningen.
De fant mye forskjellig.
Mindre stress, men ikke for alle
– Mediene skrev om at pandemien var veldig dårlig for de unge. Men det var kanskje ikke så ille for alle, sier forsker Tamsin Newlove-Delgado fra University of Exeter.
Noen unge sov mer og spiste bedre under nedstengningene. Det var mindre stress.
Når skolene stengte, måtte elevene jobbe mer på egenhånd. For noen var dette fint, og de likte å jobbe i sitt eget tempo. For andre elever var det vanskelig å ikke ha faste rammer og tilgang på lærere.
– Noen unge har klart seg bedre i pandemien, mens for andre har det vært verre, sier Newlove-Delgado.
Til sammen ble det litt verre
Når de oppsummerer all forskningen, ser de at de unges psykiske helse ble litt verre.
De fleste barn og unge vil klare seg like godt som før.
Men for noen unge er litt verre nok til at de vil trenge hjelp framover. Noen vil trenge mye hjelp, andre bare litt.
– De som jobber med barn og unges psykiske helse, må være forberedt på at flere søker hjelp, sier Newlove-Delgado.
Forskningen gikk for fort
Han og kollegaene hans er ikke veldig fornøyde med forskningen som er gjort under pandemien.
De så på 51 ulike studier. Mange var ikke så gode.
Da pandemien kom, var det mange som ville vite mer om hvordan det gikk med folk. Det kan hende at forskerne følte press og at arbeidet gikk for fort, mener de britiske forskerne.
– Kvaliteten på forskningen er generelt sett ganske dårlig, sier en av de britiske forskerne, Abigail Russel.
De oppsummerte bare de beste studiene.
De fleste tenåringer i Norge klarte seg fint
To av studiene i oppsummeringen var norske. Begge sammenlignet unges psykiske helse med hvordan de hadde det før og under koronaen.
En av studiene fra Norge var på 3.500 tenåringer fra 13 til 16 år. Flere hadde fått angst og depresjon. Men forskere mener at det var fordi de ble eldre, ikke på grunn av pandemien.
Den andre studien fra Norge handlet om mer enn 86.000 unge fra hele landet. Resultatene viser at ungdom som hadde det bra før pandemien, også klarte seg fint i pandemien. De drakk også mindre alkohol. Men mange sårbare ungdommer fikk det verre. Det var unge fra familier som ga mindre støtte og som har mindre penger.
Etter pandemien
Her i landet er mange opptatt av barn og ungdoms psykiske helse - både i og etter pandemien.
For eksempel ga Oslo kommune ekstra penger til de som jobber med den psykiske helsen til barn og unge.
Regjeringen har lagt fram sitt budsjett for neste år. De sier at de vil gi mer penger til psykisk helse for barn og unge.
Skolene gjør også ting for å hjelpe barn som sliter. De vil hjelpe de elevene som har hatt det vanskeligst i pandemien.
Dessuten er flere forskere i gang med å undersøke hvilke barn og unge som trenger hjelp og hvordan de kan få hjelp på best mulig måte.
