Unge i Norge sier at de vil spise mer bærekraftig, ifølge en rapport fra OsloMet fra ifjor. Det er særlig kjøtt fra kuer som de unge vil spise mindre av.

Noen går mye lengre enn å bare kutte ned på kjøttet. Én prosent av Norges befolkning er veganere, ifølge den samme rapporten. Det vil si litt over 50 000 mennesker.

Veganisme går ut på at du ikke skal spise dyr eller mat som kommer fra dyr. Det betyr at du ikke kan spise fisk, kjøtt, kylling, melk, ost eller honning.

Kostholdet i den vestlige verden er nesten rake motsetningen. Her spiser vi masse av både meieriprodukter og kjøtt.

Ifølge Birger Svihus, professor i ernæring som jobber på Norges miljø og biovitenskapelige universitet, er de to kostholdene ytterpunkter:

– Ingen av de to kostholdene er det beste for miljøet, mener han.

Ifølge FN går bærekraftig utvikling ut på at vi skal ha et forbruk som dekker våre behov samtidig som at det ikke ødelegger for fremtidens generasjoner og deres behov for ressurser.

Litt kjøtt eller null kjøtt?

Birger Svihus forteller sier at selv om vi er nødt til å kutte ned på kjøttforbruket vårt, vil det ikke lønne seg å kutte det helt ut.

– I Norge er produksjon av byggkorn det viktigste, men dette spiser ikke vi mennesker så mye av. Det brukes i stor grad til dyrefôr, sier han.

Svihus forteller at husdyrene spiser mat som ville blitt kastet eller som mennesker ikke spiser. Derfor mener han det viktig at vi har noen husdyr, slik at vi ikke får så mye avfall.

Andre forskere mener at det ville være best for klima om bøndene stoppet med å produsere kjøtt.

På en tredjedel av jordene i USA blir det dyrket mat til husdyrene. Disse kan heller brukes til å dyrke planter som mennesker kan spise, mener en gruppe amerikanske forskere. Det vil være bra både for klima og helsen, mener disse forskerne.

Det ville vært kanskje være mer miljøvennlig å gå over til et vegansk kosthold, sier Birger Svihus. Men om dette skal lønne seg, må vi unngå de tropisk fruktene.

Mango og kiwi reiser langt med stort utslipp

– Dersom du er veganer og bare spiser tropiske råvarer, vil det kanskje vært bedre å ha et kosthold som er mer likt det vi har i dag, sier Svihus.

Årsaken er at tropiske frukter reiser langt for å komme til Norge. De inneholder mye vann, så de må oppbevares i kjølebeholdere på reisen. Dessuten må de modnes før de blir solgt i butikken. Kjølebeholdere og den kunstige modningen bidrar til store utslipp, ifølge forskeren.

Men heller ikke alle grønnsaker som er dyrket i Norge er miljøvennlige.

Ta for eksempel tomater. I Norge blir de dyrket i store drivhus. Det fører til store utslipp. Drivhusene må varmes opp, plantene må vannes.

– For å være mest mulig miljøvennlig, bør du spise kortreiste grønnsaker som ikke er dyrket i drivhus, sier Svihus.

Det beste for miljøet er å spise lokal mat

Svihus mener at balanse i kostholdet er best.

- Det beste er å ha litt av begge deler, men mer fokus på grønnsaker og mindre på kjøtt, sier han.

Det vil varierer fra land til land hva som er det mest bærekraftige kostholdet. Fordi det er forskjellige råvarer som dyrkes og produseres rundt om i verden.