Ølrester kan bli til kumat, lær, melk og varme
– Et helt supert eksempel på noe vi må gjenbruke, sier forsker.
Publisert
Kloden vår er full av øltørste folk.
Hver gang vi lager øl, ligger det igjen haugevis av kornrester.
Restene kalles mask – og mye av det går rett i søpla.
– Men sånn trenger det ikke å være, sier forskeren.
Kuene elsker ølrester
– Vi henter mask til kuene våre fra Aass Bryggeri.
Det sier melkebonden Emil Moen.
Han henter ølrester en gang i uka og frakter det til gården sin på Lier.
Det synes administrerende direktør i Aass Bryggeri er supert.
– Det er mye proteiner og næring i mask. Vi er glad for at restene går til noe nyttig, sier Lauritz Aass.
Kuene til Moen koser seg med ølrestene.
– De spiser alltid opp, sier han.
Kun til kua?
Men kuene trenger hjelp.
– De klarer ikke å spise opp det her alene, sier forskeren Michael S. Mark.
Han har forsket på hvordan vi kan gjøre ølrestene nyttige.
Masken kan brukes av oss mennesker og til bærekraftige løsninger.
Et belgisk selskap har begynt å lage vegansk melk, og et dansk selskap eksperimenterer med å lage yoghurt.
Et engelsk selskap tester ut å lage lær av kornrester.
Får du tak i mask, kan du lage brød og knekkebrød hjemme.
– Masken er et helt supert eksempel på noe vi må gjenbruke, sier Mark.
Ender opp som prompegass
– Det er viktig å forske på dette, for i dag blir mye kastet, sier Mark.
Og det er ikke så bra.
– Når masken råtner på søppeldynga, dannes klimagassen metan, sier han.
Metan er den samme gassen som slippes ut når vi promper.
Du har kanskje hørt at kuer forurenser kloden? Ja, det er fordi de raper og promper ut mye metan.
– Tenk også at vi bruker soya fra regnskogene i Sør-Amerika, sier Mark.
Derfra går den til norske kuer og som vegansk melk i kaffelatter.
– Vi kan jo bruke ølrestene våre, sier han.
Fra øl til varme
– På Svalbard finner vi verdens nordligste ølbryggeri, sier Mark.
Og ølbrygging betyr kornrester.
– Der har de funnet på noe veldig smart for å kvitte seg med kornrestene, sier han.
De har ikke kuer på Svalbard – og isbjørner liker ikke mask.
Det er ikke lov å kaste ølrester ute, og det er dyrt å frakte det til land.
Bryggeriet ble tvunget til å finne en løsning – og det gjorde de.
Slipper kull og diesel
– Svalbard Bryggeri brenner ølrestene hos seg selv, sier Mark.
Og med varmen derfra varmer de opp bygget sitt.
Sånn slipper de unna oppvarming med forurensende kull eller diesel.
Forskeren sier at bryggeriet på Svalbard er et godt eksempel.
– Bare se hvordan gode løsninger gjør at vi kan være mer bærekraftige, sier han.
Verdens ølrester veier 40 millioner tonn i året. Det er det samme som vekta til 300 000 blåhvaler.
– Da er det fint at vi bruker det til noe fornuftig, sier Mark.
