Rom-teleskopet Hubble har tatt dette bildet. Det viser galakser enormt langt unna. De svakeste ser du slik de så ut for mer enn 12 milliarder år siden, ikke lenge etter universets fødsel. (Bilde: NASA/ESA)

Hva skjedde i det aller første øyeblikket?

Det er uklart. Men med noen fantastiske triks har forskerne funnet ut mye om hva som skjedde etterpå.

Publisert

De fleste rom-eksperter mener at universet vårt ble født med et smell:

The Big bang.

Det skjedde for nesten 14 milliarder år siden, tror forskerne.

Vi og universet

Jorda er i solsystem sammen med sju andre planeter.

Solsystemet vårt er en del av galaksen som heter Melkeveien. Og sola er bare én av de 200 milliarder stjernene i galaksen.

Det betyr at Melkeveien er full av andre solsystemer.

Og som ikke det var nok:

Det finnes milliarder av andre galakser i universet.

Kilde:

Norsk romsenter

Før smellet var universet bare en bitte liten prikk. Og alt stoffet i alle stjerner og planeter var mindre enn et sandkorn.

Men så skjedde det noe, og forskerne vet ikke helt hva.

Prikken begynte å vokse med en ufattelig kraft.

Alt som var inni, ble til stjerner, planeter, kometer og støv: universet.

Det høres ganske sprøtt ut. Hvordan kan forskerne vite alt dette?

Små forskere titter ut i mørket

Sannheten er at forskerne ikke vet helt sikkert hvordan universet ble til.

Men de gjetter absolutt ikke heller. For vi mennesker har funnet opp noen fantastisk lure metoder som vi bruker til å skjønne universet vårt.

Og ett triks som rom-forskerne bruker, er å se på alle de små lysene som skinner på oss fra nattehimmelen.

Hva er det som lyser? En stjerne? Det kan forskerne undersøke med en slags super-kikkert i verdensrommet.

Og så kan de finne ut hvor langt det er fra oss til det som lyser langt der ute.

Det kan forskerne nemlig regne ut med en lur metode som heter parallakse. Les mer om parallakse på nettsiden astronomi.no.

Men hvordan kan lyset fortelle oss om hva som skjedde for nesten 14 milliarder år siden?

Lyset viser fortiden

Når forskerne ser langt, langt utover i verdensrommet, da ser de også tilbake i fortiden. Vanskelig å forstå?

Rom-forskeren Peter Laursen forklarer det nærmere:

Visste du at når du ser på mobilen din, ser du et nanosekund bakover i tid? Det er fordi lyset fra telefonen bruker et nanosekund på å reise 30 centimeter, skriver han på forskning.no.

Og når du ser på månen, ser du månen slik den var ett sekund tilbake i tid. For lyset bruker ett sekund fra månen til oss.

Men turen fra månen til jorda er bare en liten fjertereise for lyset.

På bildet under kan du se mange lysprikker. De svakeste lysene er galakser som ligger 12 milliarder lysår unna oss.

Det betyr at lyset vi ser, har reist i 12 milliarder år.

Og det betyr at vi ser disse galaksene slik de var for 12 milliarder år siden, da universet var ganske nytt.

Vi kan altså se tilbake i universets tid.

Jorda vår er en del av en galakse. Bildet viser lyset fra de fjerneste galaksene vi noen gang har sett. De med svakest lys ser vi slik de så ut for over 12 milliarder år siden, ikke så lenge etter Big bang. (Image Credit: NASA/ESA)

Tåkete den første tiden

Og faktisk kan rom-forskerne se enda lenger tilbake i fortiden. De kan se lys som er nesten like gammelt som universet.

Men bare nesten, for de første 380 000 årene etter The Big bang var ganske tåkete.

Da kunne lyset egentlig ikke bevege seg gjennom rommet, skriver Peter Laursen på forskning.no.

Men rom-forskerne har flere triks for å se enda lenger tilbake, inn i denne tåketiden: De bruker regnestykker og eksperimenter.

For forskerne vet en del om hvordan universet og verden oppfører seg nå.

Og det de vet, putter de inn i regnestykkene sine. Og så spoler de seg bakover i tid, på en måte.

Men helt tilbake til det aller første øyeblikket har forskerne aldri kommet.

– Den aller første brøkdelen av en brøkdel av et sekund – den såkalte Planck-epoken, vet vi faktisk ingenting om. Kanskje gir det ikke engang mening å snakke om tid og rom da, skriver Peter Laursen.

Du kan lese hele teksten hans om universets første øyeblikk, på forskning.no.

Kilder:

Norsk romsenter, om galakser

Norsk romsenter, om Melkeveien

Norsk romsenter, om Big bang

Norsk romsenter, om solsystemet vårt

Powered by Labrador CMS