Her er det første bildet av et sort hull
– Dette er helt fantastisk, og det er akkurat som vi trodde, sier en norsk forsker.
Publisert
Romforskerne har vært ganske sikre på hvordan sorte hull oppfører seg.
Forskerne har nemlig laget mange gode regnestykker og teorier om hvordan ting i universet fungerer.
Og de har prøvd å se for seg hvordan sorte hull ser ut.
Men nå kan vi se et sort hull på bilde for første gang.
De har brukt flere år på å ta bildet, og forskere over hele verden har samarbeidet. De har kalt samarbeidet for Event Horizon Telescope (EHT). Og denne uka viste de fram bildet på en pressekonferanse.
Hva er sorte hull?
De er så kraftige at det er vanskelig å skjønne.
Sorte hull finnes rundt om i verdensrommet, men de er langt unna jorda.
De minner om mørke badekar-sluk. Så sterke er det sterkeste sorte hullene, at de kan suge til seg stråling, støv og stjerner.
For tyngdekraften er nesten ufattelig kraftig der. Alt som kommer for nær, spinner innover og forsvinner i hullet. Til og med lyset.
Her kan du se en film om hvordan et sort hull virker:
Ikke en eneste smule av lys kan komme ut igjen av et sort hull. Og derfor er selve hullet usynlig.
Og derfor er det ikke selve hullet som forskerne har tatt bildet av nå heller.
Det er ringen rundt hullet som sender ut stråling. Og ringen er egentlig en kjempe-karusell av materie, gass og støv som det sorte hullet suger til seg.
Den spinner i en fryktelig fart rundt hullet, og temperaturen kan være flere millioner varmegrader.
Men utenfor ringen er ting roligere.
Du kan se for deg hva som skjer i et badekar når du drar ut proppen: Vann-virvelen drar med seg badelekene som er i nærheten, men ikke de som ligger den andre enden.
Forskerne jubler
Og før de endelig greide å ta et bilde, lurte forskerne veldig på en ting:
Ser et sorte hull ut som de trodde? Hvis svaret var nei, hadde de blitt veldig forvirret.
Men bildet viser at forskernes teorier om sorte hull var riktige.
– Dette er helt fantastisk, og det er akkurat som forventet, sier Jostein Riiser Kristiansen til forskning.no. Han er astronom og forsker ved universitetet OsloMet.
Forskerne har vært ganske sikre på hvordan sorte hull oppfører seg, selv om de ikke har sett det på ekte før nå. Men det kunne jo ha tatt helt feil også?
– Det hadde vært veldig spennende hvis det var noe riv ruskende galt, men jeg hadde virkelig ikke forventet det, sier Jostein Riiser Kristiansen.
Ligger i en galakse langt, langt borte
Det gigantiske sorte hullet ligger i midten av galaksen som heter m87.
Men forskerne tror det finnes store sorte hull i midten av de fleste galakser.
Du kan lese mer om galakser og verdensrommet på Norsk Romsenter.
Vi trenger ikke å være redde for sorte hull. De er nemlig utrolig langt borte.
Det sorte hullet i m87-galaksen ligger 55 millioner lysår unna jorda.
Så hvordan har forskerne klart å ta bilde av det?
Når forskerne skal se ut i verdensrommet, bruker de spesielle superkikkerter. De kalles romteleskoper.
Men for å ta bilde av det sorte hullet, brukte forskerne flere romteleskoper på jorda samtidig. Og sammen ble de et superteleskop.
Her kan du ser alle teleskopene som var med.
Sorte hull kan være både store og små
Sorte hull er egentlig ikke hull. Et sort hull er en klump som er blitt ufattelig hardt klemt sammen.
Og det kan skje når en stor stjerne dør.
Når stjerner dør, vokser de seg først enda større. Så sprenger de. Men når kjempestore stjerner dør, sprenger de begge veier. Det ytterste sprenger utover, men det innerste sprenger innover.
Og da blir den resten som er igjen, helt ekstremt sammenpresset og tung. Enormt mye tyngdekraft blir samlet i et punkt. Og da er det sorte hullet født.
Men det sorte hullet som forskerne nå har tatt bilde av, kalles et supermassivt sort hull. De er ekstra store og kraftige.
Og supermassive sorte hull blir kanskje født på en annen måte.
Enten har mindre sorte hull smeltet sammen til ett stort. Eller så har store skyer av gass sprengt innover og blitt klemt sammen til et sort hull.
Men det vet ikke forskerne ennå.
Kilder:
Zeroing In on How Supermassive Black Holes Formed, artikkel på Scientific American.
Rom for barn, Norsk Romsenter
Dette er en UNG-versjon av en artikkel på forskning.no
