Magnus, Tormod og Lars går på jakt om natten.

Tror de at noe kan ligge gjemt på berget et sted, koster de vekk litt jord.

I lyset fra lommelykten er det lett å få øye på helleristningene. Selv om de har ligget gjemt i mange tusen år.

Hvorfor har ikke noen funnet de flotte bildene før?

Skip, føtter og strek-mennesker

De tre karene finner store skip og små skip. Strek-folk og strek-dyr.

Menneskene for 3000 år siden hugget også ut bilder av føttene sine, akkurat der de sto.

«Jeg var her,» forteller de oss kanskje.

De tre vennene finner også mange små runde groper. Men hvorfor lagde menneskene i bronsealderen alle disse gropene? Det er ett av mange spørsmål vi ikke vet svaret på.

Hemmeligheten

Så var det hemmeligheten.

Hvordan klarer egentlig de tre kameratene å finne så mange nye helleristninger, som ingen har oppdaget før dem? Mange har jo prøvd på det samme.

Stikkordet er havet.

Istiden har du kanskje hørt om. Den sluttet for litt over ti tusen år siden. Etter det har landskapet på Østlandet i Norge steget over hundre meter oppover, fordi all den tunge isen ikke lenger presser ned.

Bildene ble lagd i vannkanten

Magnus, Tormod og Lars vet at landskapet i Østfold har fortsatt med å heve seg de siste 3000 årene. Til sammen fra 15 til 20 meter.

Derfor leter de tre etter helleristninger på berg som i dag ligger 15-20 meter over havoverflaten. Dette er steder som lå i vannkanten i bronsealderen.

Kameratene har nemlig tenkt ut det var der – i vannkanten – at menneskene den gangen sto og lagde kunsten sin.

Det er ganske sikkert derfor de nesten alltid hugget bilder av flotte skip.