Merkelige kjempehagl kan brukes til å spå været
Forskere lager et bibliotek over hagl med rare former.
Publisert
Egentlig vil kanskje forsker Joshua Soderholm si at han bare lager et bibliotek over hagl. Enkelt og greit. Fordi de fleste hagl er rare.
– Folk har en tendens til å tenke på et hagl som en perfekt kule, sier han.
– Men hagl kan ha alle slags rare former.
De kan være avlange, piggete eller ligne på ninjastjerner.
Og det er ikke bare morsomt.
Det kan tvert imot være veldig viktig, mener Soderholm.
Opp og ned i skyen
Hagl blir til i digre, høye skyer. Langt oppe i skyen fryser vanndråper til is og faller nedover.
Men inni skyen blåser det kraftige vinder oppover. De tar med seg isklumpene oppover igjen. På veien samler haglene mer vann som fryser på – lag på lag som på en løk.
I en skikkelig kraftig tordensky går haglene opp og ned mange ganger, mens de vokser seg større og større.
Utseendet til haglene kan faktisk si noe om hvordan de beveget seg inne i skyen. Og slik informasjon kan igjen hjelpe forskerne med å lage modeller som viser hvor det kommer til å hagle og hvor store haglene vil bli.
Farlige kjempehagl
I Norge er det ofte ikke så farlig å vite hvor det kommer til å hagle. Her i landet er haglene som oftest ganske små.
Men i varmere strøk, som sør i Europa, Asia og USA, kan de bli svære som egg eller appelsiner. Da blir de skumle. Slike hagl kan skade mennesker. De kan også bulke biler, knuse vinduer og solcellepaneler og knekke ned bøndenes planter.
Det tyngste haglet vi vet om, falt i Bangladesh i 1986, og veide omtrent en kilo!
Hvis vi kan få varsel om hvor slike store hagl kommer til å falle, blir det lettere å beskytte både folk og ting.
Studerte store hagl
Det er her de rare formene kommer inn.
Når forskerne lager skymodeller for å finne ut hvor det skal hagle, har de alltid gått ut fra at haglene er runde.
Men nå har Soderholm og samarbeidspartnerne hans studert formen på over 217 store og rare hagl fra flere steder i verden.
Når de i stedet lager skymodeller med disse haglene, ser resultatene annerledes ut.
Hagl-bibliotek
Haglene tar andre veier igjennom skyen og ramlet ned på andre steder. Forskerne mener de rare haglene trengs for å forutsi hva som kommer til å skje i virkelige haglbyger.
Forskerne vil gjerne hente inn data om flere store hagl fra ulike steder i verden og samle dem i et eget bibliotek over hagl.
Målet er å lage enda bedre modeller enn dem vi har i dag. De vil kanskje kunne varsle om farlige haglstormer omtrent en halvtime før de skjer, tror forskerne.
