En hunn-flått kan bære på opptil 3.000 egg. Når hun har lagt eggene sine, dør hun.

Hvordan hadde verden sett ut uten flåtten?

Forskere tror at vi ville hatt mye mer mus og smågnagere uten flåtten. Hadde det vært så mye bedre?

Visste du at en flått kan ha mellom 2.000 og 3.000 søsken?

De fleste som hatt en krabbende rundt på kroppen, synes nok ikke det er så morsomt å tenke på.

Ikke fordi flåtten i seg selv er farlig. Men den kan spre virus og bakterier.

Om den rekker å suge seg skikkelig fast før du oppdager den, kan du bli syk.

Også flåtten har en rolle

Kanskje er du så irritert på og redd for flått at du ønsker at alle bare kunne dø?

Da må du kanskje tenke deg om.

For selv om vi synes flått er fryktelig plagsom, så har også den en rolle i naturen.

Den sprer bakterier og virus som har som oppgave å drepe andre.

På den måten holder de naturen i en slags balanse.

Mye mer smågnagere

En av de mest populære vertene for en flått er mus.

Vi mennesker kan beskytte oss med klær og flått-middel når vi går ut i skogen. Det kan ikke en mus.

Forskerne tror derfor at mus og andre smågnagere får mange sykdommer og dør på grunn av flått. Og at uten flått ville vi sannsynligvis hatt veldig mye mer av disse gnagerne.

Dette sier den svenske flåtteksperten Lars Lundqvist ved Lunds universitet til forskning.se.

Så selv om det kanskje høres dumt ut, er det verdt å spørre seg: Burde vi vært litt mer glade for flåtten?

For om vi hadde hatt mye mer smågnagere rundt oss, ville også det ha bydd på store problemer.

Mus spiser nemlig mye av den maten som dyrkes og vi skal spise, for eksempel kornet vi lager brød av.

Bakterier og virus får hjelp

I norske flått er det en bakterie som heter Borrelia som er vanligst. Bakterien lever i blodet til smågnagere.

Den siste tiden har også et virus som kalles skogflåttencefalitt (TBE) blitt vanligere i norske flått.

En av de få mulighetene denne bakterien og viruset har for å spre seg i naturen, er å bli tatt opp av en som suger blod.

Flåtten gjør det. Deretter spruter den bakteriene og viruset inn i neste dyr den setter seg på.

Mange mus blir syke

Om vinteren ligger flåtten og hviler seg nede på bakken.

Når det begynner å bli varmt, blir den mer aktiv. Da krabber opp på gresstrå eller en busk. Der sitter den og venter til en mus, en fugl, et rådyr, eller du eller jeg kommer forbi.

Om den får det til, vil den klamre seg fast og suger seg full av blod fra den uheldige som gikk forbi.

Tusenvis av egg

Hunn-flåtten suger blod tre ganger i løpet av livet.

Hannene suger bare to ganger. Hannenes oppgave er å finne en dame-flått og pare seg med.

Når det har skjedd, faller hun ned på bakken og sprekker. Hun dør nesten med en gang.

Men før hun dør, legger hun eggene sine.

Og det er ikke så rent få.

Det kan faktisk være opp mot 3.000 egg i en flått. Når eggene klekkes, begynner larvene å lete etter nye dyr å sette seg på.

Sånn fortsetter de i opptil fem år før også de dør.

Kilde:

Varför finns fästingar? Artikkel på forskning.se, 7. juni 2022

Powered by Labrador CMS