Malariamygg er en av de farligste dyrene for oss mennesker.

405 000 døde av malaria i verden i 2018. Ingen andre dyr kommer i nærheten av å være farlig. Selv ikke tigeren.
Malariamygg er en av de farligste dyrene for oss mennesker. 405 000 døde av malaria i verden i 2018. Ingen andre dyr kommer i nærheten av å være farlig. Selv ikke tigeren.

Hvorfor er det så få farlige dyr i Norge?

I Afrika og i Australia finnes det mange dyr som er farlige for mennesker. I Norge kan vi gå trygt i skoger og på fjell. Kulda er forklaringen.

Publisert

Løver, tigre, kvelerslanger, skorpioner og giftige edderkopper.

I Norge kan vi stort sett gå ut i naturen uten å være redd for å bli angrepet av slike farlige dyr.

I skogene våre finnes det riktignok noen dyr som kan være farlige for oss i bestemte situasjoner, som flått, huggorm, bjørn og ulv.

Men i varme, tropiske land er det biologiske mangfoldet mye større enn her oppe i nord. Det vil si at det er mange flere arter og flere varianter av dyr.

Dermed finnes det også mange flere dyr som er farlige for mennesker.

Bare én farlig slange i Norge

I Australia er naturen og temperaturen veldig variert. Alt fra tropisk regnskog til kalde områder i fjellene. Der er det mange flere arter som trives i de forskjellige områdene.

Flere arter betyr også flere giftige og farlige arter. Det finnes for eksempel mellom 3000 og 4000 forskjellige slanger i verden. 600 av dem er giftige.

I Norge har vi bare tre slangearter. Det er huggorm, buorm og slettsnok. Bare huggormen er giftig.

Isen la landet øde

Når vi har så få arter her nord, kan det være fordi vi har hatt istid. Det sier Peter Funch, som er forsker ved Aarhus Universitet i Danmark, til videnskab.dk.

Da landet vårt ble dekket av is, døde veldig mange dyr døde ut og forsvant. Mammuten er eksempel på et stort dyr som forsvant i denne perioden.

Istiden sluttet for rundt 10 000 år siden.

Etter isen trakk seg tilbake og smeltet, kom flere dyr tilbake.

Så kom dyrene tilbake

Først kom fuglene, som kan bevege seg raskt over lange avstander.

Smågnagere, som mus og lemen, kom også tidlig, mener Funch. De behøvde jo bare spise små røtter for å overleve.

Litt senere kom de store planteeterne, som reinsdyrene.

Til slutt kom de store rovdyrene, som ulv og bjørn. De måtte tilpasse seg til kulde, mørke og snø.

Forskeren mener at mange av dyrene i sør ikke klarte å tilpasse seg et kaldere klima .

Liker ikke at det blir varmere

Nå som klimaet blir varmere, kommer enda flere arter nordover.

Men det er også mange arter som ikke liker at det blir varmere. Isbjørnen er en av dem. Den kan nemlig få problemer med å finne mat når det blir stadig mindre is på havet.

Isen i Arktis – havet rundt Nordpolen – trekker seg lenger og lenger tilbake.

Da får isbjørnene problemer med å jakte på sel, som er favorittmaten deres.