Verden kjemper nå mot koronaviruset. Det har spredd seg til folk i mange land.

Men hva er egentlig et virus?

Når du blir tett i nesa og snørret renner, er det gjerne et virus som er på ferde.

Heldigvis klarer immunsystemet vårt å bekjempe forkjølelsen nokså raskt.

Andre virus er mer vriene å få has på.

For når et virus først har kommet inn i celler i kroppen, er det immunsystemet som må ordne opp.

Det finnes noen medisiner, men de er ikke alltid så effektive. Det er fordi det er vanskelig å ta livet av noe som allerede er dødt.

Stor forskjell på bakterier og virus

Både bakterier og virus kan gjøre mennesker syke. Men de er ganske så forskjellige.

Bakterier er en levende vesen som består av bare én celle. Inni denne bakteriecellen finnes alt som trengs for å leve. Bakterien kan spise, kopiere seg selv og kaste ut søppel som den ikke trenger.

Det kan ikke et virus. Et virus kan bare klare seg ved å snylte på andre. Det får rett og slett en celle fra en annen skapning til å gjøre all jobben for seg.

Viruset sniker seg inn i en celle. Så lurer det cellen trill rundt, slik at den begynner å produsere massevis av kopier av viruset.

Noen virus tvinger cellen til å lage så mange kopier at den til slutt sprekker og dør.

Da myldrer det en million nye virus ut, klare til å angripe neste celle.

En boks med en oppskrift inni

En celle er kjempe-komplisert. Et virus derimot er temmelig enkelt. Det oppfyller faktisk ikke kravene for å være levende engang.

Virus tar ikke til seg næring, og de lager ikke noen ting selv. Den slags overlater de til andre.

Du kan tenke på viruset som en liten boks. Inni ligger genene til viruset – altså en oppskrift på hvordan viruset lages.

Målet til viruset er å få en celle til å lese oppskriften og lage det som står der.

Ikke bare slemme

Vi får i oss massevis av virus hver dag. De finnes overalt. Men ikke alle virus er farlige. Noen av dem bidrar med viktige ting i naturen.

For eksempel er det flere millioner virus i en teskje med sjøvann. I havet dreper de bakterier og gjør næringen tilgjengelig for andre organismer.

De fleste virus kan ikke skade mennesker. De har nemlig spesialisert seg på å angripe en bestemt type celler.

Noen virus angriper bare griser. Noen lager sykdom i planter. Andre kan kun gå løs på bakterier. Det finnes virus for omtrent alt levende på jorden.

Kan forandre seg

Koronaviruset begynte som et virus i et dyr, kanskje en flaggermus.

Hvorfor kan det nå infisere mennesker?

Når virus blir kopiert, skjer det iblant feil. Kopien blir ikke helt riktig. Det kalles for mutasjon. Virus med feil kan klare seg helt fint. Eller så har feilen ødelagt for viruset. Den klarer ikke lenger å komme seg inn i noen celle og blir borte.

Men noen ganger kan virus mutere slik at et virus som bare pleide å infisere dyr, plutselig kan angripe menneskeceller. Hvis et menneske får i seg et slikt virus, så kan det bli starten på en ny og farlig sykdom.

Trenger en passende nøkkel

Et virus kan bare komme seg inn i en celle hvis pigger eller andre former den har på overflaten, passer inn i former på utsiden av cellen.

På utsiden av koronaviruset sitter det pigger som nå passer inn i celler som mennesker har i lungene.

Piggene er som nøkler. Noen celler har «nøkkelhull» som passer akkurat til disse nøklene.

Hvis viruset treffer nøkkelhullet, så festes det og blir godtatt av cellen.

Virus har flere metoder for å få puttet arvestoffet sitt inn i cellen. Det kan enten stikke ned en slags nål og sprøyte det inn. Eller viruset kan bli slukt helt av cellen.

Koronaviruset smelter sammen med cellen. Slik havner oppskriften på innsiden.

Virusfabrikk

Cellen begynner å lese av oppskriften som viruset har sendt. I verkstedet sitt lager den nye virusoppskrifter. Den lager også stoffer til kapselen som viruset trenger.

Cellen bygger til og med alt sammen til fiks ferdige virus. Den har blitt en virusfabrikk.

De ferdige virusene kan da enten gli ut av cellen og ut i kroppen. Eller så blir cellen så full av virus at den sprekker og dør. Da fyker massevis av nye virus ut og angriper et nytt offer.

Alarmen har da gått i kroppen. Immunforsvaret strømmer til for å arrestere de ubudne gjestene. Det gjør at man føler seg sliten og syk.

Influensavirus og koronavirus angriper og skader lungeceller.

De som blir syke, hoster, nyser og får kanskje snørr i nesa. Det er en del av kroppens forsvar og reaksjoner på infeksjonen.

Koronaviruset sprer seg i lufta i små dråper fra hostingen. Plutselig er det noen som puster inn dråpene. Eller de tar på et sted der dråpene landet og så på munnen sin. Da kan viruset ha fått spredd seg videre.

Prøver å finne medisiner

Siden virus ikke egentlig er levende, er det vanskelig å finne medisiner som virker mot dem, uten å skade cellene.

Forskere prøver å lage medisiner som gjør at nøklene til virusene ikke lenger passer. Eller medisinene må ødelegge for viruskopieringen. Forskerne har funnet noen slike legemidler.

Vaksiner beskytter mot noen virus. Når vi tar en vaksine, lærer immunsystemet seg å kjenne igjen viruset. Da kan kroppen angripe viruset så raskt at det ikke rekker å få laget masse kopier av seg selv.

Forskere jobber nå med å teste både vaksiner og medisiner mot koronaviruset.

Noen blir værende

Noen ganger blir man faktisk ikke helt kvitt et virus. Det blir der livet ut. Arvestoffet deres sniker seg inn blant vårt eget DNA i cellene.

Slik kan det ligge å vente til anledningen byr seg til å blusse opp på nytt. Det kan for eksempel være når immunsystemet ikke følger helt med. Viruset som lager forkjølelsessår er en slik type.

Det er også vannkoppviruset. Det gjemmer seg i kroppen, selv etter at du er blitt frisk. Mange år senere kan viruset våkne igjen og gi deg masse vonde blemmer, som kalles helvetesild.

Ser ut som romvesener

Virus kommer i mange former. De kan være mangekantete, de kan se ut som marker, eller de kan være runde og taggete.

En type virus er kanskje den som ser rarest ut. Det er bakteriofagene. De ser ut som små edderkopper eller romvesener. De har spesialisert seg på å sprøyte inn sitt eget arvestoff i bakterier. De er heller ikke farlige for mennesker.

Kanskje vil de bli nyttige for å bekjempe skadelige bakterier i fremtiden.

Det er mye man kan lære om virusenes verden, og fremdeles er det mye som gjenstår for forskere å finne ut.