Blir du skeptisk når noen virker nervøs? Kanskje de lyver?

Hvordan kan du vite om noen lyver?

SPØR EN FORSKER: Det stemmer ikke at de som lyver er nervøse. Så hvordan kan vi ta noen i løgn?

Mange av oss lyver. Noen lyver hver dag, og noen lyver aldri.

75 prosent av mennesker forteller ingen til to løgner hver dag. Bare 1 prosent løy nesten aldri, ifølge Illustrert Vitenskap

Men kan vi se om noen lyver?

Du tenker sikkert at en som lyver, virker nervøs og usikker, men det stemmer faktisk ikke.

– For eksempel hvis du sitter på bussen og så er det billettkontroll, så blir du nervøs selv om du har billett, sier Tim Brennen til ung.forskning.no.

Tim John Brennen er professor ved Universitetet i Oslo og forsker på rettspsykologi. Det innebærer blant annet hukommelse, ansiktsgjenkjenning og hvordan vi kan gjennomskue løgner.

Tim Brennen er professor ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på løgndeteksjon.

Vil ikke virke nervøs

Siden folk er så nervøse for å bli tatt i å lyve, vil de ofte fokusere på å ikke virke nervøse.

– De fleste tror de har mer av disse nervøse bevegelsene når de lyver. Men det viser det seg at antallet nervøse bevegelser faktisk går ned, sier Samantha Mann i en artikkel på forskning.no fra 2014. 

Dette er det flere grunner til.

Siden det krever mye tankekraft å lyve, bruker vi mindre energi på kroppsspråket vårt.

Selv om du er nervøs når du lyver, vil ikke det synes på kroppen din.

– Folk har faktisk en tendens til å sitte mer stille når de lyver, men det er heller ikke noe sikkert tegn, sier Mann. 

Hør på språket

– I rettslig sammenheng duger det overhodet ikke. Det er gode grunner til å føle seg nervøs selv om man forteller sannheten, sier Brennen.

Brennen forteller at de fleste av oss vet at vi ikke skal virke nervøse når vi lyver, og at noen prøver å ha strålende selvtillit når de forteller en løgn.

– Forskning viser at det er ingen sikre kroppslige tegn på om man lyver. Men noen analyser viser at man kan se på språket og hva som blir sagt, sier Brennen.

Men dette fungerer ikke 100 prosent av tiden og er ikke presist nok i en rettssak.

– Det er ulike ting vi ser etter i språket. Vi ser på innholdet. For eksempel hvis en person ikke husker alt eller at historien er for enkel. Det virkelig liv er ofte mer komplisert.

– Det har blitt gjort store studier som viser noen fellestrekk blant de som lyver, men dette funker ikke på hvert enkelt menneske.

Du har kanskje sett YouTube-videoer der noen tar en løgndetektor. En slik maskin heter egentlig en polygraf.

Med en polygraf kan du se hvor mye en person svetter, puls og flere andre ting som kan si noe om en person lyver. Men maskinen har ikke alltid rett.

Den måler blant annet pust, puls, svette og hvor stresset du blir.

– Polygraf funker til en viss grad, rundt 70 prosent. Men man kan ikke bruke noe i retten som bare funker 7 av 10 ganger.

– Man kan heller ikke si: Jeg vet at de lyver fordi de sitter stille. Det er rett og slett ikke nok bevis.

Holder du jugekors når du lyver?

Hjernen jobber hardt

Siden hjernen jobber så hardt når vi lyver, er det noe du kan bruke hvis du prøver å fange noen i løgn.

 – Når du lyver, må du tenke over det den andre personen vet fra før, hvordan man holder seg til løgnen og unngår å avsløre litt av sannheten. Samtidig må du holde øye med om personen kjøper løgnen. Det betyr at hjernene våre arbeider for fullt, forklarer Mann.

Brennen og hans kollega Svein Magnussen skriver i en artikkel på Psyche at ingen er bedre enn andre til å gjette om noen lyver, selv profesjonelle som politi, dommere og psykiatere. 

– Hvordan skal vi avsløre om noen lyver?

– Det gjelder å bruke sunn fornuft. Altså du kan be personen forklare, uten at du gir dem opplysningene du har.

– Vi har ingen magiske metoder for å avsløre løgn. Det gjelder å tenke fornuftig og ikke tro på alle påstander som forteller om hvordan vi kan avsløre løgnere.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS