Tenk tilbake på et koselig minne.

Hva får du opp i hjernen din nå? Popper minnene opp som små bilder og videoer? Ser du for deg hvor du var og hvem du var med?

Sånn er det ikke for alle. I en gruppe på hundre personer, regner forskere med at tre til fem ikke tenker i bilder.

Visste det ikke selv

– Jeg kan ikke få opp bilder i hodet, selv hvis jeg prøver, sier Hedvig Sudland Rønning.

Hun har det forskere kaller afantasi. Når hun tenker på en strand eller et minne fra tur, er hodet fortsatt blankt.

Sudland Rønning har levd livet helt som vanlig, og visste ikke først at hun hadde afantasi.

For ett og et halvt år siden snakket de om det på studiet hennes.

– Jeg lurte veldig på hvorfor vi snakket om å «tenke i bilder». Jeg rakk opp hånda og fortalte at jeg ikke gjorde det, sier hun.

Tankene blir som historier

Sudland Rønning tenker på andre måter.

– Jeg husker heller ting i ord og lyder. Det synes jeg er veldig fint. Det styrker de språklige evnene mine, sier hun.

Hun husker opplevelsene sine som om hun skulle lest en bok.

– Jeg forteller meg selv en historie når jeg tenker på noe, sier hun.

Siden hun ikke ser for seg ting, må hun teste det ut.

– For eksempel hvis jeg skal møblere et rom eller kle på meg. Jeg vet jo hvilke farger som går fint sammen, men så må jeg prøve og se, sier hun.

Drømmer likevel

Sudland Rønning får ikke opp bilder i hodet når hun er våken. Det endrer seg i søvne.

– Da drømmer jeg som alle andre. Jeg får opp bilder som virker veldig ekte, sier hun.

Grunnen er at hjernen vår arbeider ulikt når vi tenker på dagen og når vi drømmer om natten.

– Har du møtt noen andre med afantasi?

– Nei, ikke som jeg vet om. Jeg pleier ikke å fortelle at jeg har afantasi, og da blir det ikke et tema. Det hadde vært fint, sier hun.

Hvis hun forteller det, synes folk at det er spennende. De stiller ofte spørsmål.

– Hvordan husker og ser du ting? Kan du se for deg ansiktet til moren din?

Det kan hun ikke, men hun kan beskrive morens ansikt veldig godt med ord.

Mange vet ikke at de har afantasi

Ylva Østby Berger er nevropsykolog.

– Hvordan forestiller mennesker seg ofte ting?

– Det vanligste er å veksle mellom ulike bilder. Kanskje ser du et uklart eple, en tegning av et eple og et eple med litt forskjellige farger.

Vi sier at vi ser med det «indre øyet». Og det er altså ikke mulig med afantasi.

Mange med afantasi vet ikke at de har det.

– De finner bare andre måter å løse utfordringer på. Det er kanskje vi forskere som er mest opptatt av det, sier Østby Berger.

Forskningen er likevel ny.

– Det er nok en del lærere som aldri har hørt om dette, sier Østby Berger.

Hun synes at det er på tide.

– Når lærerne vet om det, kan de vise mer forståelse for at det er flere måter å løse oppgaver på, sier hun.

Et tankekart med bilder, vil for eksempel ikke ha noen nytte.

Folk med afantasi er ofte gode på å heller beskrive det de ser.

– Afantasi viser oss at det er mange måter å tenke på, sier Østby Berger.

Vi er forskjellige, og det er viktig å akseptere.

– Vi bør bli mer kjent med at folk er forskjellige både utenpå og inni, sier hun.