Det er sunt å dagdrømme. Når tankene flyter tilfeldig rundt, plukker de opp minner på veien og lager fantasi.

Det fant amerikanske forskere ut da de målte hva som skjedde i hjernen til folk mens de dagdrømte. Les mer om dette i denne saken på forskning.no.

Hjernen er heller ikke laget for å konsentrere seg hardt hele tiden. Den vil også slappe av. Derfor mener også norsk forsker at dagdrømming er bra for oss.

Men det er ikke alle som får det til.

En krevende oppgave

Dagdrømming er altså evnen til å la tankene fly til ting du liker og ting som gjør deg glad.

Men selv om det kanskje virker veldig lett å drømme seg bort, er det en ganske vanskelig øvelse for noen, ifølge forskere fra Florida i USA.

– Du må være både skuespiller, instruktør, manusforfatter og publikum i fortellingene som utspiller seg i dagdrømmingen, forklarer den amerikanske forskeren Erin Westgate i en pressemelding.

Det er mange roller å ha.

– Selv om det kanskje ser ut som du ikke gjør noe som helst, driver hjernen din med en god del multitasking, sier Westgate.

Vanskelig å tenke på noe bra

For de som dagdrømmer mye, kan det virke som en helt naturlig ting å gjøre. Men de amerikanske forskerne mener det ikke er spesielt intuitivt å dagdrømme.

Intuisjon er en evne vi har som bestemmes av følelser. Vi gjør noe fordi vi føler eller kjenner at det er riktig. Da gjør vi det nesten helt uten å tenke over det.

Det er altså ikke alle som vet, eller kan føle seg fram til, hvordan man dagdrømmer.

Men det er faktisk mulig å trene opp denne evnen, ifølge de amerikanske forskerne.

Hvilke tanker er best?

Forskerne fra Florida gjorde eksperimenter der de først ba folk om å tenke på hva de ville, og deretter om å tenke på helt spesifikke ting, som for eksempel en deilig piknik i parken eller en ferietur.

Det viste seg at når de fikk bestemme selv hva de skulle tenke på, klarte de ikke tenke på fine ting.

Da endte de opp med å tenke på mindre hyggelig ting i istedenfor, eller de ble stresset over å ikke tenke på riktige ting.

Men da de fikk forslag til hva de kunne tenke på, var det flere som synes det var fint å dagdrømme.

Dagdrømming i hverdagen

Dette kan vi bruke i hverdagen vår også, foreslår Westgate.

– Skaff deg en oversikt over ting du liker å tenke på og som gjør det glad, for eksempel et hyggelig minne, noe du ønsker å få til i fremtiden eller noe du gleder deg skikkelig til, sier hun.

Westgate mener dagdrømming kan være medisin mot kjedsomhet.

Hun har forsket på dette før, og funnet ut at dagdrømming kan redusere både mobbing og netthets.

Så drømmer du deg ofte bort i timen eller på bussen? Forsett med det!