Det er sunt å la tankene fly
Hjernen trenger å hvile innimellom. Dagdrømming er bra for oss, sier professor Halvor Eifring.
Når du konsentrerer deg på en matteprøve, jobber hjernen din hardt.
Men hjernen er ikke laget for å konsentrere seg hardt hele tiden. Hjernen vil også slappe av.
Da skifter hjernen gir. Plutselig får du helt andre tanker i hodet, for eksempel om en film du har sett.
Noen kaller det dagdrømming. Det er faktisk sunt, mener professor Halvor Eifring på Universitetet i Oslo.
Hjernen tar hvilepause
Når du dagdrømmer, flyter tankene mer fritt enn ellers.
Da bestemmer du ikke så mye over tankene. De bare kommer. Og vi mennesker bruker mye tid på slike frie tanker i løpet av dagen, ifølge Halvor Eifring.
Han kaller det for spontane tanker. Han har gitt ut en bok der forskere skriver om slike spontane tanker og hvordan de påvirker oss mennesker.
Når vi dagdrømmer, er det hjernen som begynner å hvile. Og det kan for eksempel når vi kjeder oss eller er litt triste, forklarer Eifring.
Mer kreativ av å dagdrømme?
Vi er ofte nødt til å konsentrere oss. Hvis alle i Norge satt i sine egne tanker i flere timer hver dag, hadde det blitt mye rot i samfunnet.
Mange syns at de som klarer å konsentrere seg lenge uten pauser, er flinke. Og det er nok mange som synes at dagdrømming er sløsing med tid, tror Eifring.
Men det trenger ikke være så bra at folk arbeider helt uten pauser heller, mener han.
Hvis du skal jobbe med noe kreativt, kan dagdrømming være ekstra lurt.
I selskapet Google får de ansatte beskjed om å ta pauser, sier Eifring.
– Der har de laget fargerike pauserom med rare møbler for at folk skal bli påvirket til å tenke mer kreativt.
Du kan få det bedre etter å dagdrømme
Eifring tror vi mennesker blir slitne av å gjøre oppgavene våre uten stopp.
Forskning tyder på at folk som føler seg triste, kan få det litt bedre etter at de har dagdrømt, ifølge professoren.
Vi må ikke ha dårlig samvittighet for å dagdrømme, synes han.
Men hvis du ofte får mange triste tanker som plager deg, er det ikke sunt lenger.
Da er det lurt å fortelle om det til noen.
Hvis du er kritisk mot seg selv, bør du kanskje bli snillere. Det skriver psykologiprofessor Per-Einar Binder om her: