Før i tiden sang folk sanger om kjærlighet og glede. Nå synger de mer om smerte og hat.

Hvor er det blitt av gleden i popmusikken? Og hvorfor er de som skriver sanger i dag blitt så negative?

Tusenvis av poplåter

Forskerne gjorde noe ganske enkelt: De puttet tekstene fra tusenvis av sanger inn i et dataprogram – og det fortalte hvilke ord som ble mest brukt.

Forskere har brukt samme metode for å undersøke hva folk skriver i sosiale medier og hvilke holdninger de har.

Men her skulle de altså finne ut noe om følelser i sanger. Og resultatet var at musikken vår er blitt tristere.

Mindre «love» og mer «hate».

Forskerne hentet sanger fra den amerikanske Billboard-lista, som har de mest spilte og kjøpte sangene i USA. Den ligner på VG-lista topp 40 med de mest spilte sangene i Norge.

Hver sang har i gjennomsnitt 300 ord hver. Forskerne undersøkte 100 sanger, dermed blir det cirka 30 000 ord. De tok med sanger fra alle årene mellom 1965 og 2015. Da ble det så mye som 1,5 millioner ord som de la inn i dataprogrammet.

Det var spesielt to ord som forskerne la merke til at ble brukt mye. Det ene ordet var kjærlighet, på engelsk: «love».

«Love» ble brukt dobbelt så mange ganger i 1965 som det blir brukt i dag.

Det andre ordet var hat, på engelsk: «hate». Det ble nesten ikke brukt i sanger før 1990. Nå blir det brukt 20-30 ganger hvert år i de hundre sangene på Billboard-lista.

Kulturen vår endrer seg

Hva er det egentlig som skjer? undrer forskerne på.

De vet ikke sikkert, men de tror det har å gjøre med endringer i kulturen vår.

Musikk er jo en del av vår kultur. Og akkurat som naturen endrer seg i tråd med Darwins teori om evolusjon, så endrer kulturen seg når noe nytt kommer og noe annet forsvinner.

Det er i hvert fall teorien.

Et eksempel er språk. Mens noen språk forsvinner, dukker det nye opp. Og vi bruker andre ord og uttrykk enn de besteforeldrene våre brukte da de var unge.

Enda et eksempel er navnene som barn får. Før var det Knut, Harald, Tove og Gunn. Nå er det Jakob, Lucas, Emma og Nora.

Og kanskje er musikken et tredje eksempel?

Vi husker bedre de dårlige tingene

Forskerne er ikke sikre på hvorfor musikere lager tristere låter.

De lurer på om det er fordi låtskrivere hele tiden kopierer hverandre. Det kan gjøre at det blir vanligere med triste poplåter.

Eller kanskje er det fordi vi mennesker ofte husker negative ting bedre enn vi husker det positive som skjer med oss. Da kan det hende at vi også tar med det negative inn i sangene.

Det kan også være andre forklaringer på hvorfor popmusikken var mer positiv for femti år siden.

Kanskje var de som styrte popindustrien på 1970-tallet mer opptatt av å lage positiv musikk? Eller kanskje er det i dag blitt mer akseptert å vise dårlige følelser enn det var den gangen?

Eller er det slik at Spotify foreslår mer trist musikk og får oss til å like den?

Eller har vi mennesker rett og slett blitt mer negative på femti år?

Her er det mye å grave i for andre forskere.