Lompene begynte å sprekke, men hvorfor? Ingrid Måge tar saken.
Lompene begynte å sprekke, men hvorfor? Ingrid Måge tar saken.

Mysteriet med lompene som sprakk

En forsker klarer å løse krisen på lompefabrikken.

På lompefabrikken LOMP blir det laget tusenvis av lomper hver dag. Men nå har de ansatte fått panikk.

For lompene sprekker. Det er krise, for i påsken må de lage ekstra mange lomper. Alle skal ut på tur – og alle skal grille pølser.

Hvorfor er ikke lompene slik de skal være?

Sjefen på fabrikken trenger hjelp. Han ringer en ekspert, og spør om hun kan finne svaret på hvorfor lompene sprekker.

De som jobber på lompefabrikken, har vært smarte. De har samler på all mulig informasjon om potetene, mel og andre råvarer som blir brukt til å lage lomper.

De har skrevet ned hvordan lompene lages og hvordan de kontrollerer at kvaliteten er god.

Ingrid skal finne svaret

Ingrid Måge er forsker i matforskningsinstituttet Nofima. Hun gjør analyser av mat. Det betyr at hun undersøker hva som er i maten, hvordan den blir laget, og hva som gjør at mat blir dårlig.

Derfor ringte sjefen på LOMP til Ingrid.

Hun tar oppdraget. Når hun ser all informasjonen fabrikken har samlet, vet hun at hun vil klare å løse mysteriet med de sprukne lompene.

Setter smaksdommere på saken

Ingrid drar til fabrikken. Hun ser at lompene sprekker. For å finne ut hva som er galt, tar hun med noen sprukne lomper til Nofimas smaksdommere.

Disse dommerne er ti personer som jobber med å smake mat. De er eksperter på å beskrive i minste detalj hvordan maten smaker, lukter, ser ut og føles i munnen.

Smaksdommerne ser, lukter og smaker på lompene.

Potetene blir skannet

Lomper blir laget av poteter.

Poteter består for det meste av vann. Noen poteter har mye vann i seg, andre har mindre vann.

Det som ikke er vann i poteten, kalles tørrstoff. Stivelse er det viktigste tørrstoffet og bestemmer hvilken mat det passer å bruke potetene til.

I lompefabrikken har de et apparat som kan måle hvor mye vann og hvor mye tørrstoff det er i hver eneste potet. Dette apparatet kalles en NIR-skanner.

Når skanneren lyser på potetene, måler den bølgelengdene i hver potet og forteller hvor mye vann det er i den.

Poteter på samlebånd. En skanner kan fange opp hvor mye vann det er i hver potet. (Video: Nofima)

Ble lompene laget annerledes enn før?

Ingrid stiller mange spørsmål til de som jobber på fabrikken. Har de endret på oppskriften til lompene? Har de stekt dem på høyere eller lavere varme? Har de stekt dem lengre eller kortere tid? Blander de sammen poteter og mel på andre måter enn før?

Ingrid får alle svar fra lompefabrikken. Denne informasjonen kaller hun for prosessdata.

Ingrid samler bevisene

Nå begynner Ingrid å samle sammen informasjon – fra smaksdommerne, fra skanneren og fra fabrikken.

Ingrid ser på massevis av tall for å finne svaret på lompe-problemet.
Ingrid ser på massevis av tall for å finne svaret på lompe-problemet.

Dette er hennes bevismateriale. Hun går grundig til verks, undersøker og sammenlikner all informasjon fra hele det siste året.

Det ble veldig mye tall og fakta. Ingrid setter seg foran datamaskinen sin og legger alt inn der. Hun bruker kompliserte programmer for å sammenligne informasjonen om hvordan lompene ser ut, hvordan de smaker og hvordan de blir lagd, kvaliteten på potetene.

På forskerspråk kalles det Ingrid gjør for multivariat dataanalyse.

Finner svaret

Den grundige etterforskningen til Ingrid gir resultater. Hun finner svaret på lompemysteriet. Lompene har blitt tørre og sprekker lett fordi de også har brukt poteter som har mer stivelse i samme lompedeig.

Det viser seg at den skyldige er fabrikksjefen selv. Før pleide de å sortere ut poteter som har mye stivelse. Disse potetene ble laget til lomper med en annen oppskrift. Men nå hadde han bestemt at de skulle bruke samme oppskrift på alle potetene.

Heldigvis var det ganske enkelt å løse problemet. Lompefabrikken har jo en NIR-skanner som viser hvor mye stivelse potetene har. Nå kunne de ansatte lage lomper med oppskrifter som passet for de poteter med mye stivelse og for de med lite stivelse. Forskjellen er hvor mye mel som brukes i blandingen.

Dermed er krisen avverget, og lompene blir akkurat slik de skal være.

Slik skal lomper være, myke og uten sprekker.
Slik skal lomper være, myke og uten sprekker.

Hvem har laget artikkelen?

Denne artikkelen er laget av Nofima, et institutt som forsker på mat. På universiteter, høgskoler og andre steder de driver med forskning jobber kommunikasjonsfolk med å gjøre forskningen kjent. Det skjer gjennom tips til aviser og tv, bidrag på sosiale medier eller gjennom å lage artikler som denne.

Lompefabrikken LOMP finnes ikke - det er et eksempel, men matforskere jobber akkurat slik det står i artikkelen.

Powered by Labrador CMS