Mediene skal dekke det som skjer. Det er spesielt viktig når det oppstår krig og konflikt som i Ukraina.

– Det står mye rart på nettet, så det er viktig å være kritiske lesere, og alltid sjekke det vi kommer over – særlig hvis det er veldig provoserende. Jo mer provoserende det en leser er, jo mer tvilsom er nyheten. Sjekk om det er flere kilder som bekrefter det samme, sier Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved UiT, til nettavisen Khrono.

Men også videoer og bilder kan jukses med. Det må eksperter til for å sjekke om bildene er fra riktig sted og tid.

– Du må være kritisk selv også, sier en bildeekspert.

Hvordan kan vi være sikre på at bildene og videoene stemmer?

Trenger støtte

– Hvorfor legges det ut falske bilder og videoer ved krig?

– Sannheten er det første som forsvinner i krig, sier Eirik Wallem Fossan.

De som kriger vil at andre skal være med og støtte dem. Da kan det være at de jukser for å få mer støtte.

Hvis avisene publiserer falske nyheter, kan det gjøre så folk ikke stoler på pressen lenger, skriver Medietilsynet.

– Har du eksempler på bilder og videoer som ikke stemmer?

– Ja. Det skjer at noen publiserer videoer og bilder fra andre konflikter. Så sier de at det har skjedd i Russland eller Ukraina, men så har det ikke det.

Helt ukjente journalister

Bilder og videoer er viktig informasjon. Fossan sier at det beste er å sende ut egne journalister som kan se det som skjer med egne øyne.

Men ved krig kan det være for farlig.

– Da bruker vi informasjon fra folk som er på stedet allerede. Det henter vi for eksempel på sosiale medier, sier han.

Så må de sjekke om informasjonen stemmer.

Sjekker været og bruker sola som klokke

– Vi undersøker om bildet eller videoen ligger ute fra før, og om noen har skrevet om det tidligere.

Er den gamle og nye informasjonen lik?

Er det tatt fra krig, ser de på rapporter om kamper på det stedet. De sammenlikner også været på bildene med værmeldingen. Var det snø, sol eller regn den dagen?

– Videre sjekker vi klokkeslettet ved å se på skygger. Hvor lange og hvilken retning går skyggene bak et gjerde, for eksempel? Slik kan vi bruke sola som en klokke, sier Fossan.

Ekspertene sammenlikner også bildene med satellittbilder og Google street view.

– Hvor sikker er denne metoden?

– Det varierer. Noen ganger kan vi være helt sikre, andre ganger er vi 90 prosent sikre. Det er viktig at vi informerer om det i nyhetssakene.

Forskning viser at faktasjekking er et viktig våpen i kampen mot usann informasjon:

• Les mer om det her: Faktasjekking hjalp mot falske nyheter

– Kan du sjekke denne videoen?

Ung.forskning.no har funnet en video fra TikTok. Den ble sett over 12 millioner ganger og fikk 18.000 kommentarer.

De som la den ut, hevdet at det var en ukrainsk jente som truet en russisk soldat.

Vi hører med Fossan om det stemmer.

Her kan du se et bilde fra videoen:

– Her må vi stille mange spørsmål, sier han.

Er dette faktisk i Ukraina? Hvilket vær er det i Ukraina nå? Kan vi se noen flagg her? Hvilket språk snakker de?

– Det er vinter i Ukraina nå. Jenta går i trøye, og det er sommer. Videre snakker de arabisk. Denne videoen er ikke fra Ukraina, sier han.

Denne videoen har nå blitt slettet. Før det ble den likt, kommentert og delt.

Ekspertene sjekker for oss

I krig er det mye feil informasjon som ligger ute.

– Nå må vi alle være kritiske til det vi ser. Spesielt på sosiale medier som TikTok og Snapchat, sier Fossan.

Han sier at informasjonen fra de store norske avisene er det sikreste.

– Her sjekker vi eksperter informasjonen for dere, sier Fossan.

les også:

Maja forsker på dem som rømmer fra krig og fattigdom