Hva er egentlig sant?

Hvis du finner nyheter i seriøse medier som NRK eller Aftenposten, kan du være ganske sikker på at det du ser eller leser er sant. Men det stemmer neimen ikke for alt du finner på nettet!

På ulike nettsider og i sosiale medier finnes massevis av nyheter og informasjon som bare er løgn og fanteri.

De som har lagd slike falske nyheter ønsker kanskje å spre falsk informasjon. Eller de tror selv på ting som ikke er sant.

Falske nyheter kan være farlige

Det har for eksempel vært falske nyheter om at koronasykdom blir skapt av stråling fra 5G-mobilmaster. Eller at du kan kurere koronasykdom ved å spise masse hvitløk.

Noen ganger kan falske nyheter bli farlige.

Det er for eksempel spredd mange falske nyheter om at MMR-vaksinen mot meslinger kan gjøre barn syke. Det har skremt noen foreldre fra å la barna få vaksinen.

Når færre barn får vaksine, blir flere syke av meslinger. Noen av barna som blir syke, får skader for livet. Og noen veldig få dør.

Faktasjekking

Hva skal vi gjøre med falske nyheter?

Et av tiltakene for at folk ikke skal bli lurt, er faktasjekking. I mange land finnes det organisasjoner som undersøker nyheter som kan være falske. Norge har vi for eksempel Faktisk.no.

Når journalistene i Faktisk.no har undersøkt en nyhet veldig grundig, skriver de en faktasjekk-artikkel. Der står det hva de har funnet ut og hvordan de har jobbet for å undersøke saken. Slik kan folk lese mer hva som er sant.

Men hjelper det? Tror folk mindre på falske nyheter etter å ha lest faktasjekken?

Det har forskerne Ethan Porter og Thomas Wood fra USA undersøkt.

Testet falske nyheter

Forskerne ville vite hvordan faktasjekkene virket på ulike steder i verden. Derfor har de gjort undersøkelser i fire helt ulike land: Argentina, Nigeria, Sør-Afrika og Storbritannia.

I alle landene skulle en gruppe mennesker lese falske nyheter. Så fikk noen også lese faktasjekker av de samme nyhetene. Etterpå svarte deltagerne på spørsmål om hvordan de oppfattet nyheten.

Resultatene viste at de som hadde lest faktasjekkene, trodde mindre på de falske nyhetene, sammenlignet med de andre.

Slik var det også to uker senere, da deltagerne svarte på de samme spørsmålene.

Resultatene viste også at faktasjekkene virket omtrent like godt i alle de fire landene.

Viktig våpen

Dette viser at faktasjekking kan være et viktig våpen i kampen mot usann informasjon, mener forskerne.

Likevel er det vanskelig å vite helt sikker om hvor godt faktasjekkene virker. For eksempel kan de jo bare virke, dersom folk leser dem.

Hva skal til for å få mennesker til å være interessert i faktasjekker?

Det nok viktig å forske mer på hvordan vi kan bekjempe falske nyheter.