Tenk over hvordan bruskorken plutselig måtte sitte fast på flaska.

Eller hvordan sugerør av plast ble byttet ut med papir.

Er det tilfeldig? 

Nei. Disse endringene skyldes et kjempestort regelverk som skal sørge for et grønnere Europa. 

Reiser vi dit reglene lages, kommer vi til Belgias hovedstad Brussel.

Her finner vi det travle hovedkontoret til den Europeiske Union (EU).

Følger nøye med

Alf Ole Ask er journalist. Han følger nøye med på hva som bestemmes i Brussel.

– Her lages lover og regler som har mye å si for oss i Norge, sier Ask.

Jobben hans er å forklare oss i Norge hva som skjer.

Bruskorken som må sitte fast i flaska er ett eksempel. 

EU er også opptatt av hvilke kjemikalier vi kan ha i leker til barn, og at alle i Europa skal ha rent drikkevann og ren luft.

Skal Ask få med seg det, må han følge med på mange møter. 

– Den europeiske union har 27 medlemsland. Ministere fra alle disse landene kommer hit og diskuterer, sier han.

Imponert over lederne

– En del unge synes at det grønne skiftet går for treigt. Hva tenker du om det?

– Ja, det er en del unge folk som har mistet håpet og er frustrerte, sier Ask.

Han synes at det er viktig at ungdommer er utålmodige. 

– Det var jeg også før i tiden. Men jeg er ganske imponert over de politiske lederne jeg møter her, sier han. 

Ask møter folk som tar klimakampen seriøst og som jobber hardt for å finne gode løsninger. 

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at man ikke gjør noen ting. Men det er riktig at det ikke går fort nok.

Verden har ikke et klimapoliti

Grunnen til at det tar tid å lage klimaregler, er at landene må være enige.

Det finnes ikke noe klimapoliti i verden som kan tvinge land til å bli klimavennlige.

– Nå gjenstår det å se om EU klarer å gjennomføre det de har bestemt, sier han.

Merethe Dotterud Leiren forsker på EU og klimapolitikk.

– EU gjør en kjempeviktig jobb for klima, sier hun. 

Leiren sier at ingen andre verdensdeler gjør så mye for å redusere klimautslipp.

– Vi hjemme i Norge møter klimakrisen ved å samarbeide med EU. 

Og hvis vi ikke følger EU-reglene, må vi finne andre måter å bli bedre på.

– Her dyttes Norge til å gjøre mer for å redde klimaet, sier hun.

Klimagass-stopp innen 2050

EUs mål er at vi skal slutte å slippe ut klimagasser i lufta innen 2050. 

– Det som slippes ut da, skal fanges ved at vi tar vare på skogen og lager teknologi som fanger opp klimagassene, sier hun.

– Norge er ikke medlem i EU. Hva har vi å si?

– Norge kan bare påvirke politikken i EU helt i starten når saker skal tas opp.

Videre har ikke Norge politikere i EU som er med og bestemmer. 

– Men vi kan snakke med politikere i andre EU-land som mener nesten det samme som oss, sier hun.

Da kan vi prøve å få dem til å snakke for Norge.

Betale for utslipp

EU prøver å gjøre så land utenfor Europa må ha strengere klimapolitikk. 

Alle som lager varer i EU må betale hvis de slipper ut klimagasser.

– EU har bestemt at fabrikker i andre land også må betale for utslipp, hvis de vil selge varer til oss i Europa. 

– Det gjør at det blir dyrere for andre land å forurense også, sier hun.

– Nordmenn vet ikke så mye om EU

Både forskeren og klimajournalisten forteller at nordmenn ikke vet så mye om hva som skjer i EU. 

– Det står ikke så mye om det i nyhetene i Norge, sier Leiren.

En grunn er kanskje at vi ikke har norske politikere med på møtene.

Men det som bestemmes der, vil gjelde for oss også.