Slik overvåker vi klima og miljø fra verdensrommet
Satellitter kan vise oss ting vi selv ikke ser.
Satellitter kan se mye fra verdensrommet som vi ikke greier å se selv her nede på landjorda.
Overblikket de har, kan gi oss mye informasjon om hvordan det står til med planten vår.
Satellittene følger med på temperatur, luftkvalitet, vær, naturkatastrofer, isbreer og mye annet.
Denne informasjonen bruker forskerne blant annet til å finne ut hvordan vi best mulig kan ta vare på jorda.
Øyne i verdensrommet
Det er altså ikke så lett å få oversikt over alt som skjer på jorda, men kommer vi oss langt opp i lufta blir det litt enklere.
– Det finnes mange grunner til at satellitter er spesielt godt egnet for å overvåke jordens klima og miljø. Satellitter går i bane rundt jorda og fungerer som våre øyne i verdensrommet. De gir hele tiden data om hvordan klimaet og miljøet på planeten vår endrer seg over tid, forteller Vigdis Lonar. Hun jobber ved Norsk Romsenter.
Det finnes ulike satellitter som har forskjellige oppgaver.
Selv når det er mørkt, og været er grått kan satellittene se.
– Heldigvis er mange satellitter også radarbaserte. Det gjør dem i stand til å observere uansett værforhold og lysforhold på bakken. De kan «se» gjennom skyer og i mørket.
Følger med på naturen
Med informasjonen man får fra satellittene kan man finne ut hvordan man best kan ta vare på jorda.
Informasjonen fra satellittene gir forskerne mulighetn til å se hvordan ting forandrer seg over tid.
– Vi har en rekke isbreer i Norge og ettersom klimaendringene skjer i en rasende fart, benyttes satellittdata for å overvåke hvordan isbreene endrer seg over tid, sier Lonar.
Satellittene brukes også andre steder i verden hvor man kan følge med på avskoging, vulkaner og jordskjelv.
Rask informasjon
Satellittene kan følge med på hele planeten vår.
– Satellitter leverer ferske data fra hele jordkloden på bare noen dager. De er i stand til å oppdage miljøendringer raskt, som for eksempel avskoging og skogbranner, forteller Anja Sundal som jobber ved Norsk Romsenter.
De kan for eksempel brukes til å oppdage oljesøl og da blir det lettere for oss å gjøre noe med det.
– En av de største fordelene med satellitter er at de dekker store og ofte utilgjengelige områder jevnt og hyppig.
Steder som vi ikke har tilgang til, kan altså satellitter overvåke hele tiden.
Fremtidens satellitter
Sundal sier at hun regner med at satellitter blir bedre og bedre fremover og at det kan gi forskerne enda mer og bedre informasjon om hvordan det står til på jorda.
Hun sier at kunstig intelligens vil gjøre det lettere å bruke all informasjonen til å se hvordan verden kan se ut i fremtiden.
Men det er også et problem med satellittene som sendes opp i dag. Når de slutter å virke, så forsøpler de verdensrommet.
Det høres kanskje ikke så farlig ut at det svever gamle satellitter oppe i rommet, men et problem er at nye satellitter kan kollidere med de gamle som fyker rundt der oppe.
– Det er viktig fremover med et fokus på bærekraft, og å minimere romsøppel. ESA (European Space Agency) der Norge er medlem, og andre romorganisasjoner jobber for at satellitter og rominfrastruktur som ikke lengre er i bruk tas ut av bane, sier Sundal.
