Hvor mye klimagasser slipper turer til verdensrommet ut?
– Det å få en rakett opp i lufta krever masse energi, ifølge klimaforsker. Kan vi egentlig dra til verdensrommet og samtidig nå klimamålene?
I løpet av noen få dager i forrige uke var det flere mennesker i verdensrommet enn noen gang før.
Og tallet vil øke.
Ifølge den amerikanske avisen LA Times, vil det i årene framover skje cirka 1000 turer til verdensrommet hvert år.
Forskere vet ennå ikke nøyaktig hvor mye en slik tur påvirker klimaet vårt. Men de vet noe. Blant annet at et romfartøy slipper ut 100 ganger så mye CO2 per passasjer som en flytur.
Hvilke konsekvenser får romfarten for klimaet vårt?
Krever masse energi
Når en romrakett som for eksempel SpaceX Falcon skytes opp i verdensrommet, strømmer det ut varme gasser fra til sammen 27 motorer.
– Det å få en rakett opp i lufta krever masse energi, skriver Marianne Tronstad Lund i en e-post til forskning.no.
Hun er klimaforsker på Senter for klimaforskning (CICERO) i Oslo.
– Så lenge denne energien kommer fra fossile kilder, slik som olje og gass, vil rakettene slippe ut store mengder CO2. Men det slippes også ut andre klimagasser som er med på å påvirke klimaet vårt, ifølge Lund.
Ikke bare CO2
En av de andre klimagassene er det som kalles nitrogenoksider, som ofte forkortes til NOx.
NOx kommer fra fly og bilkjøring, kraftproduksjon og industri og er svært skadelig for klimaet vårt.
Den hvite røyken som kommer ut av raketten når den skytes opp i verdensrommet, er full av NOx.
Les mer om klimagassen i denne saken skrevet av forskningsinstituttet Sintef på forskning.no.
Romfarten påvirker ozonlaget
Etter at raketten er skutt opp fra jorden, havner den i verdensrommet, langt opp i atmosfæren.
Da kan utslippene skade ozonlaget vårt, ifølge klimaforsker Lund.
Ozonlaget er et lag av gass høyt oppe i atmosfæren som beskytter oss mot den farlige ultrafiolette (UV) strålingen fra solen.
Skulle vi miste ozonlaget, kan alt liv på jorden gå tapt, ifølge en sak på forskning.no.
Fremdeles få turer til rommet
– Enn så lenge er det få turer til verdensrommet som blir gjennomført, så det er ingen stor kilde til klimagasser ennå, forklarer Lund.
– Men det er klart at hvis turer til verdensrommet bli mer vanlig, er ikke dette gode nyheter for de klimamålene vi har satt oss, påpeker hun.
Klimamålene er noe Norge har blitt enige om sammen med mange andre land i verden. De går ut på at temperaturene på kloden ikke skal øke mer enn to grader.
Helst skal de ikke øke mer enn 1,5 grad.
Lund mener at de klimamålene vi har satt oss, er så store og viktige at utslippskutt må til på alle områder – også i romfarten.
Mer utslipp fra romfart er ikke det vi trenger i tiårene fremover, ifølge henne.
Romfart kan også hjelpe klimaet
Turer til verdensrommet er ikke bare dårlig for klimaet vårt.
Marianne Moen jobber ved Norsk Romsenter. Hun forteller til forskning.no at romfart er veldig viktig for å kunne følge med på klimaendringer.
Hun tenker da på satellitter som tar bilder av jordkloden slik at forskere kan observere det som skjer.
– I tillegg er det viktig å huske at romfart bidrar til bedre miljøteknologi fordi det å ha mennesker boende i rommet, som på den internasjonale romstasjonen, har ført til at vi har utviklet produkter som skal hjelpe oss til å resirkulere luft og vann, forteller Moen.
Hun mener likevel at romfart bør påvirke klimaet minst mulig.
– Derfor går den internasjonale romstasjonen på solenergi og materialet som den er laget av, har lang levetid, sier hun.
– En annen viktig trend er at rakettene etter hvert blir gjenbrukbare, slik at produksjonen blir mer miljøvennlig, forteller Moen.
