Hvor havner klærne vi ikke vil ha?
Hver uke ender 15 millioner brukte klesplagg opp på et marked i Ghana for å selges videre. Men nesten halvparten blir kastet på stranden.
Ghana er verdens største importør av brukte klær, og Kantamanto Market er ett av de største bruktmarkedene i verden.
Her jobber 30.000 mennesker seks dager i uka med å fikse brukte klær så de kan bli solgt på nytt.
– På tross av dette arbeidet, så er det 40 prosent av klærne som ikke selges og ender opp som klesavfall, forteller Liz Ricketts som driver organisasjonen The Or Foundation til ung.forskning.no.
Fyller strendene
De klærne som ikke blir solgt videre, havner på strendene eller i havet utenfor.
I Accra jobber organisasjonen The Or Foundation sammen med de som har ansvar for avfall og gjenvinning.
Sammen rydder de strendene hver uke og flytter både klær og søppel til et avfallssted.
Hver uke fjerner de 20 tonn med tekstiler og plastavfall fra strendene i Accra, og hver uke dukker det opp like mye avfall.
– Dette er et område hvor mange av de ansatte hos oss vokste opp med å spille fotball og så havskilpadder legge egg. Klesavfallet har gjort dette umulig, og fiskere fanger mer klær og plas enn fisk, sier Ricketts.
Slik ser det ut på Kantamanto Market når det kommer "nye" klær.
Våre klær
I 2022 sendte vi nordmenn rundt 31.000 tonn brukte klær ut av landet.
– Det aller mest av tekstiler blir sendt ut av landet. Det er lite som blir igjen i Norge. Det er lite av det som blir solgt brukt i Norge. Vi har et lite marked for brukte klær, forteller Synnøve Rubach som forsker på tekstiler og tekstilavfall.
Hvor klærne ender opp er vanskelig å si.
– Mesteparten går usortert ut av Norge og så blir det sortert i store sorteringsanlegg i Øst-Europa. Så blir det eksportert videre derfra, sier Rubach til ung.forskning.no.
Noe av det kommer tilbake til Norge og blir solgt i bruktbutikker, men resten av klærne vet vi ikke hvor havner. Noe av det kan havne på markedet i Kantamanto.
Holder klesindustrien ansvarlig
The Or Foundation arbeider ikke bare med å rydde strendene, men prøver også å finne ut hvor klærne kommer fra.
Noen av dem har som oppgave å registrere merket på klærne.
Da tar de bilde av og klipper av merkelappen. Så teller de lappene og ser hva det er mest av og hvor det kommer fra.
– Motemerker og land hvor klærne kommer fra må ta mer ansvar for deres avfall, sier Ricketts.
Vi har også et ansvar, mener Rubach.
– De produserer
det vi vil ha, og så må vi på en måte si «ok, nei, nå er det nok».
Ønsker å inspirere
The Or Foundation ønsker også å være et eksempel for resten av moteindustrien.
De vil vise at det er mulig å lage mote av brukte klær.
– Mesteparten av moteindustrien bruker ord som bærekraft, når de egentlig ikke mener det. De legger det også fram som noe nytt, når andre kulturer har drevet med gjenbruk lenge, forteller Ricketts.
Hvert år arrangerer derfor The Or Foundation en festival for å vise fram de brukte klærne som lokale designere har fikset.
Slik så det ut på festivalen Obroni Wawu October i fjor.
