Moteindustrien vet at Anna (24) er opptatt av gjenbruk og resirkulering. Men vi må ikke la oss lure av reklamen, ifølge forsker
Moteindustrien spiller ofte på bærekraft og miljø når de skal selge nye klær. Men Anna kjøper ofte brukt.
Publisert
Anna Oliversen Rossebø er opptatt av klær og har mye av dem.
Det har hun til felles med mange andre her i landet.
Hver av oss har i snitt 359 klesplagg i skapet, ifølge en opptelling som forskere har gjort. Da er alle plagg tatt med, også truser, sokker og skjerf.
Men likevel shopper vi. Butikkene blir hele tiden fylt opp med tonnevis av nye klær som de vil vi skal kjøpe.
Anna kjøper mye brukt.
Brukte skjorter, nye bukser
– Det kommer an på hva jeg skal ha. Når jeg har lyst på en ny skjorte, går jeg ofte på Fretex, Uff eller andre bruktbutikker. Men trenger jeg en ny trøye, går jeg gjerne i kjedebutikkene, sier hun til ung.forskning.no.
Bukser kjøper hun oftest nye. Hun vil at de skal vare lenger og betaler gjerne 1.000 kroner for en merkebukse.
Anna bruker klærne sine lenge, eller hun låner av mamma og venner.
Moteindustrien har fått med seg at unge kvinner som Anna er opptatt av gjenbruk og resirkulering. De har kastet seg på den grønne bølgen.
I sosiale medier og reklameplakater for nye klær legger de vekt på bærekraft, gjenbruk og miljøvennlig produksjon.
Forsker Mariko Takedomi Karlsson ved Lunds universitet i Sverige har undersøkt dette
nærmere. Det er flott at moteindustrien engasjerer seg i miljøspørsmål, skriver
hun i studien, men selv om de sier at de gjør bra ting, så er virkeligheten
annerledes.
Utnytter kvinner i fattige land
Moteindustrien forurenser og skader miljøet. Den bidrar til klimaendringer. For å tjene mer penger, utnytter den billig arbeidskraft i fattige land, ifølge Karlsson.
Klærne er heller ikke så miljøvennlige.
For eksempel sier noen butikker at du kan levere inn gamle klær og få en kupong for å kjøpe nye. Det høres fint ut, men det er mindre bra om de gamle plaggene ikke blir resirkulert, men ender opp på søppeldynga.
Forskeren snakket med ledere og reklamefolk i flere store kjeder. De forteller at de vet godt at kundene nå er opptatt av miljø og klima. Særlig jenter og kvinner. Derfor er det dem den grønne reklamen først og fremst er rettet mot.
Anna har ikke satt seg veldig inn i kleskjedenes satsning på bærekraft, men har fått med seg flere ting. For eksempel at en butikk i Oslo sentrum har satt opp symaskiner, slik at kundene kan reparere klær.
– Fortsatt kjempebillige klær
Anna og de hun bor sammen med, diskuterer bærekraft og klesindustrien.
– Uansett hvor mye reklame kjedene har om bærekraft, er jo fortsatt klærne kjempebillige. Da er det mest sannsynlig at de produseres på ganske umenneskelige måter, sier Anna.
– Det handler jo om at vi har for mye klær og at de ikke blir laget for å holde i lang tid, mener hun.
Det mener også professor Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet.
– Problemet i dag er den raske moten - fast fashion. Det blir laget billige klær som aldri blir solgt. Eller de blir brukt kun kort tid og har ikke noen verdi på gjenbruksmarkedet, sa Klepp på et møte om klær og miljø.
Hun har ikke tro på en miljøvennlig moteindustri.
– Det finnes ikke bærekraftige klesplagg. Alt av produksjon belaster miljøet, sa hun i en artikkel på forskning.no.
Mangfold selger
Reklamen spiller nå også på likestilling, antirasisme og skeives rettigheter, viser studien til Mariko Takedomi Karlsson. De bruker modeller som viser et mangfold av aldre, hudfarger, legninger og størrelser.
Anna har fått med seg at de satser på mangfold hos modellene.
- Nå viser de forskjellige kroppstyper og lar være å retusjere og redigere ansikter og kropp. Det er bra, mener Anna.
Problemet er likevel at enda flere klær blir solgt som kundene egentlig ikke trenger, ifølge forsker Karlsson.
