Norges terreng er blant de aller yngste landskapene på Jorda. Alt du kan se er mindre enn 2,6 millioner år gammelt.
Norges terreng er blant de aller yngste landskapene på Jorda. Alt du kan se er mindre enn 2,6 millioner år gammelt.

Norge er ikke et gammelt land

Fjellene, dalene, øyene og vannene våre er fra den veldig korte tiden i Jordas historie etter at de første menneskene dukket opp.

Norges topografi, det vil si landskapet, er blant de aller yngste på Jorda.

Det er fordi det har skjedd veldig mye i landet vårt de siste to millioner årene.

Landet har mange ganger blitt dekket av tykk is, som så har smeltet igjen. Mellom 30 og 40 istider har Norge gått igjennom.

To millioner år er kort tid i Jordas historie. For planeten vår er 4500 millioner år gammel.

For to millioner år siden levde allerede de første menneskene i Afrika.

En enorm bulldoser

Tykk is gravde seg gjennom landet vårt i istidene. Isen var som en enorm bulldoser.

Isen etterlot seg dype fjorder og U-formede daler.

Før istidene så antagelig landskapet i Norge helt annerledes ut enn det gjør i dag.

Hvor mange og hvor høye fjell det var her, vet ingen helt ikke sikkert.

Det kan ha vært høye fjell som ble most i stykker av isen. Og kanskje kom det nye fjell opp av bakken under istidene.

Så ut som Danmark

Kysten av Danmark har lange og rette sandstrender. Sånn kan også kysten av Norge ha sett ut da istidene begynte.

I dag har vi verdens mest snirklete kystlinje.

Kysten vår er 103 000 kilometer lang, om vi hadde strukket ut alle fjorder, nes og viker.

Bare Canada har lenger kyst enn Norge. Nabolandet vårt Sverige har en kystlinje som er litt over 3000 kilometer lang.

For bare drøyt to millioner år siden kan kysten av Vestlandet ha lignet på den langstrakte Jylland-kysten i Danmark.
For bare drøyt to millioner år siden kan kysten av Vestlandet ha lignet på den langstrakte Jylland-kysten i Danmark.

Mange spor på bunnen av Nordsjøen

Istidene har fjernet nesten alle spor av hvordan det så ut før, bortsett fra den aller siste istiden.

Men på havbunnen et stykke ute i Nordsjøen, kan forskerne finne igjen lag på lag med gammel historie. De finner spor som er fra dinosaurenes tid for mer enn 100 millioner år siden og fram til i dag.

Nordsjøen utenfor Norge er kanskje verdens best undersøkte og kartlagte havbunn.

Forskere fra Equinor forskningssenter, Norges Geologiske Undersøkelser og Universitetet i Cambridge i England har nå sammen studert havbunnen i Nordsjøen enda bedre.

De har brukt helt nye tredimensjonale kart (3D-kart) som viser hvordan det ser ut på havbunnen.

Slik har forskerne blant annet funnet en 100 kilometer lang undersjøisk kanal utenfor Sunnfjorden.

Sunnfjord-kanalen strekker seg vestover på havbunnen utenfor den nordlige delen av Vestlandet.
Sunnfjord-kanalen strekker seg vestover på havbunnen utenfor den nordlige delen av Vestlandet.

Kanalen ble lagd av masse smeltevann som rant ut i havet om sommeren helt på begynnelsen av istidene.

De gamle fjellene ligger på bunnen av havet

Det mest synlige sporet på land etter istidene er fjorder, daler og fjelltopper.

På bunnen av Nordsjøen ligger et enda større resultat av all isen. Der ligger det enorme mengder med små partikler. Dette er restene etter norske fjell, som ble slipt ned i istid etter istid.

Har du vært på Kanariøyene eller på Island, så har du gått rundt i noen av de yngste landskapene på Jorda. Likevel er disse landskapene om lag ti ganger så gamle som Norges topografi med fjell, fjorder og daler. Dette bildet er tatt på kanariøya Tenerife.
Har du vært på Kanariøyene eller på Island, så har du gått rundt i noen av de yngste landskapene på Jorda. Likevel er disse landskapene om lag ti ganger så gamle som Norges topografi med fjell, fjorder og daler. Dette bildet er tatt på kanariøya Tenerife.

Det er fra disse partiklene, eller sedimenter som det kalles, at Norge i dag henter opp olje og gass.

Powered by Labrador CMS