Alle levende skapninger sover. Selv maneter, som mangler både hjerte og hjerne, har noe som ligner søvn.

Vi sover selv om det er veldig farlig.

Da vi mennesker levde ute i naturen, kunne vi bli et lett bytte for rovdyr når vi sov. Og de fleste andre dyr har det fortsatt sånn.

Derfor har det vært et stort mysterium for forskere hvorfor vi er skapt for å sove så mye.

Hjernen har en vaskemaskin

For noen år siden fant forskere ut noe nytt om søvn. Denne forskningen viser at det er helt nødvendig å sove for at vi skal holde oss friske.

Hjernen har et slags vaskemaskin-program som slås på når vi sover.

Vaskemaskinen går helt til vi våkner igjen.

Og det som er vasket vekk er avfallet som er laget av hjernecellene våre mens vi er våkne og aktive.

Hele kroppen vår er bygd opp av celler. Vi har for eksempel leverceller, muskelceller og hjerteceller. Og vi har massevis av celler i hjernen.

Disse cellene er akkurat som oss mennesker. De spiser og puster. Og de må kvitte seg med det avfallet som blir igjen etter måltidet.

Farlig om vaskemaskinen ikke slås på

Om vaskemaskinen ikke blir slått på, altså om vi ikke sover, blir vi ikke kvitt dette avfallet. Det vil skade hjernecellene.

Det øker risikoen for at vi får oss alvorlige hjernesykdommer som Alzheimer og demens, mener forskere.

De har studert hjernen til folk som ikke har sovet en natt eller to. Da finner de at det har samlet seg mye avfall i hjernen deres.

Måler signaler i hjernen

Laura Bojarskaite er forsker ved Universitetet i Oslo. Hun er nysgjerrig på hvordan denne vaskingen egentlig foregår.

Til å finne ut av det bruker hun mus.

Hjernecellene sender signaler til hverandre. Disse signalene kan måles. Og da ser forskere faktisk hva hjernecellene holder på med, om de er aktive eller ikke.

Noen rydder når vi sover

Vi har over hundre milliarder hjerneceller.

Laura og hennes kolleger har blitt interessert én type hjernecelle. Denne hjernecellen har en vakker stjerneform og heter astrocytter.

Disse astrocyttene viser seg å være skikkelige gode vaktmestre.

De rydder og reparerer sånn at de andre hjernecellene får det ryddig og fint og fungerer bra på dagen.

Vaktmestrene snakker sammen om natten

Nå har forskerne studert sovende mus og funnet ut noe spennende. Astrocyttene snakker faktisk sammen om natten.

Ved hjelp av en avansert metode har forskerne klart å skru av denne pratingen mellom astrocyttene i mus på laboratoriet.

Når pratingen blir skrudd av, sover musene mye dårligere og våkner mer.

– Vi tror at disse cellene kan hjelpe oss med å komme nærmere et svar på det store spørsmålet om hvorfor vi egentlig sover, sa Laura Bojarskaite på et foredrag under Forskningsdagene denne uka.