Når du trener veldig mye på noe, så endrer hjernen seg litt.
Når du trener veldig mye på noe, så endrer hjernen seg litt.

Blir vi født smarte?

Er intelligens noe vi er født med eller kan vi trene hjernen til å bli smartere?

Publisert

En av ung.forskning.no sine lesere lurer på: Blir vi født smarte? Og kan vi trene opp hjernen?

Svaret kommer an på hva vi mener med smart.

Noen kan veldig mye om hester. Andre kan finne de smarteste strategiene i dataspill. Noen har de morsomste kommentarene, og andre er flinke på gitar.

En vanlig måte å beskrive intelligens er hvor lett eller vanskelig man har for å lære nye ting.

De som er veldig smarte, slik som Albert Einstein var, er spesielt flinke til å tenke logisk, se sammenhenger og skjønne ting.

Mange tenker på Albert Einstein når det er snakk om smarte mennesker. Han var en vitenskapsmann som fant matematikken som beskriver veldig mye i universet.
Mange tenker på Albert Einstein når det er snakk om smarte mennesker. Han var en vitenskapsmann som fant matematikken som beskriver veldig mye i universet.

Kristine Beate Walhovd er professor og hjerneforsker ved Universitetet i Oslo. Vi spurte henne om vi er født smarte og om vi kan trene oss opp.

Født forskjellig

Forskere har prøvd å finne ut av om intelligens er medfødt eller kommer fra miljøet vi vokser opp i.

Om det er medfødt, er det i genene våre. Om det kommer fra miljøet, betyr det at vi blir påvirket av familien vår, samfunnet vi lever i og alt vi gjør.

–Man kan alltid diskutere hva det er å være smart. Hvis vi ser på det som høy evne til å lære deg ting, så er del av det medfødt. Men så er det også noe som avhenger av miljø og hva du gjør, sier Kristine Beate Walhovd.

Henger tett sammen

Noen er født med en hjerne som gjør at de har lettere for å lære.

Men det hjelper ikke å ha denne evnen hvis du ikke bruker den. For å bli kunnskapsrik og flink til å skjønne ting så må du også lese og øve.

Det er vanskelig å si hvor mye av intelligensen som ligger i genene og hvor mye som kommer an på hva vi gjør. Det er fordi gener og miljø henger tett sammen.

For eksempel: Små barn som er født med en spesielt god evne til å skjønne ting raskt, er gjerne også nysgjerrige og liker å lære.

IQ er stabil

–Vi er født med noen begrensinger som er forskjellig fra person til person, sier Walhovd.

Det er ikke så mye vi kan gjøre for å endre det utgangspunktet vi har.

Dette kalles ofte IQ. Den brukes som et mål på hvor flink man er til å tenke abstrakt sammenlignet med andre.

Forskning har vist at IQ-en holder seg nokså stabil gjennom livet. Det er så langt ikke oppdaget noen måter å trene seg til å få høyere IQ.

– Vi kan lære utrolig mye!

IQ-en sier bare noe om utgangspunktet vårt.

Det er nesten ikke grenser for hvor mye vi kan lære oss. For hjernen er skapt for å ta til seg informasjon.

–Vi kan lære oss utrolig mye. Jeg tror egentlig ikke det et noen mennesker som lærer alt det som er mulig for oss, sier Walhovd.

Hjernen endrer seg når vi øver

Når vi trener på noe så endrer hjernen seg litt.

Og det kan forskerne se.

–Hvis du bruker pekefingeren og tommel på en spesiell måte gang på gang fordi du spiller Fortnite, da vil vi kunne se det i motorisk cortex. Det er den delen av hjernen som blant annet styrer fingrene, sier Walhovd.

Hvis du trener veldig mye på å spille et musikkinstrument, så kan forskerne se det også.

–Men det vi også har funnet ut, er at når folk slutter å trene, går endringene tilbake. Så om vi vil opprettholde dem så må vi fortsette og utfordre oss selv.

Får knagger å henge lærdommen på

Når vi lærer nye kunnskaper, som for eksempel i historie og samfunnsfag, så blir det lettere å huske enda mer.

For når vi lærer, så er det som om vi henger ting på knagger i hukommelsen, forklarer Walhovd. Når du har mange knagger å henge kunnskapen på, så blir det lettere å lære mer.

Det er så lenge man ikke overlesser hjernen med for mye informasjon på en gang. Da kan det gå i surr.

Når vi skjønner mer så snakker hjernecellene sammen på nye måter.

–Når du leser, for eksempel denne artikkelen, så endrer hjernen seg bittelitt, sier Kristine Beate Walhovd .

Støtte til hjernen

Sammen med Hjernerådet har UNG.forskning.no fått støtte fra Stiftelsen Dam for å lage artikler og videoer om hjernen.

Les flere artikler her.