En skute skimtes i det fjerne og et flagg vaier i vinden.

Det er stort, svart og med en hodeskalle og knokler i kors. Nå er det ingen tvil om hvem som kommer.

Brukte egentlig sjørøverne slike flagg i virkeligheten?

les også

Skipet som varslet «Titanic» om isfjell, er funnet igjen

Lurte ofrene trill rundt

Vi hører med professor Magne Frostad. Han har forsket på sjørøvere.

– Svaret er at de ofte lurte seg innpå ved å bruke andre lands flagg. For eksempel ved å bruke samme flagg som skipet de skulle røve, sier han.

Så sneik de seg nært skipet, før de plutselig byttet til et sjørøverflagg.

– Piratene tok i bruk flagget med bein og hodeskaller for 300 år siden, sier Frostad.

De håpet at flagget skulle være så skremmende at ofrene overga seg uten kamp.

Da kunne sjørøverne bare rusle om bord og plyndre med seg ting. De slapp også skader på sjørøverskuta og seg selv.

Før flagget vi alle kjenner ble tatt i bruk, brukte sjørøverne mange forskjellige flagg.

Heiste de et sort flagg, skulle ofrene få leve videre hvis de overga seg. Det røde flagget betydde full kamp og blodig alvor.

Ble tvunget til å være pirat

– Hvem var disse sjørøverne?

– Pirater hadde ofte jobbet på havet tidligere. Noen mistet jobben etter krig og dårlig økonomi. Ble du pirat, kunne du fortsatt tjene penger på havet, sier Frostad.

Andre ble kidnappet og tvunget med på sjørøverskuta.

– Hva var de ute etter?

– Piratene var business-menn og så etter ting som kunne selges dyrt. Noen skip fraktet kister med gull, og da var skattejakten i gang, sier Frostad.

– Hva hvis båten var tom, da? De kunne jo ikke vite hva som var der.

– Da måtte de tenke seg om. Er dette skipet bedre enn det vi har? Skal vi bytte? Noen ganger tok de med den nye båten i tillegg. Med flere båter kunne de røve mer, sier Frostad.

Mer penger til kapteinen

Livet på sjørøverskuta var brutalt. Båten kunne være skitten og det kunne være lite mat på bordet.

Mange sjømenn levde ikke så lenge i gamle dager, men som pirat var det i alle fall litt penger å tjene. Særlig hvis de fant skatter.

– Da fikk alle hver sin del av skatten. Og hvis du mistet en arm eller et bein i kamp, skulle du få litt ekstra, sier Frostad.

Sjørøverflagg under andre verdenskrig

Sjørøverflagget med hodeskallen og knoklene ble mest brukt på 1700-tallet.

– Men under første og andre verdenskrig tittet det fram igjen, sier Frostad.

Da brukte britene ubåter til å senke fiendenes skip. Det synes noen av fiendene var urettferdig.

Men det britiske ubåtmannskapet ville ikke slutte å bruke ubåtene. De ertet heller fienden med å vifte med sjørøverflagget.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no