Hvorfor sover vi egentlig om natta og er våkne på dagen?
SPØR EN FORSKER: Planter og bananfluer har gitt oss svaret.
Publisert
Har du kjent deg trøtt på kvelden, selv om du ikke vil legge deg?
Eller våknet tidlig på morgenen helt av deg selv?
Det er ikke tilfeldig.
– Kroppen vår har en slags klokke inni seg, sier forskeren Graciela López Soop.
En klokke inni kroppen
Den indre klokka styrer døgnrytmen vår.
– Vi er designet for å være våkne på dagen og søvnige på natta, sier Soop.
Den sier ifra når vi skal være våkne og når vi skal hvile.
Soop er molekylærbiolog og studerer cellene i kroppen vår.
– Klokka finnes i alle cellene våre, sier hun.
Den går i omtrent 24 timer – akkurat som et døgn.
– Det styres av spesielle klokkegener.
Når det blir for mye aktivitet, sier genene ifra om at det er på tide å roe seg.
Det skjer hver eneste dag – og sånn får vi døgnrytme.
En plante avslørte klokka
Vi har visst om den indre klokka i flere hundre år.
– Det startet med et planteeksperiment på 1700-tallet, sier Soop.
Astronomen Jean Jacques d’Ortous de Mairan ble nysgjerrig.
Han hadde sett at bladene på planter beveget seg.
– De åpnet seg på dagen og lukket seg på natten, sier Soop.
Kunne det være fordi det ble mørkt?
Astronomen ville teste om det stemte.
Forvirret uten sol?
– Da plasserte han mimosa-planter inni en mørk hule, sier López Soop.
Han tenkte nok at det ville forvirre plantene.
– Men plantene både åpnet og lukket seg igjen, selv uten lys, sier Soop.
Og sånn fortsatte plantene i flere uker.
Eksperimentet viste at de måtte ha en slags klokke inni seg.
Bananflue-forskning
Siden så forskerne at mennesker og dyr også har indre klokker.
– Det så forskere da de undersøkte bananfluer, sier Soop.
Det er de små fluene som ofte svever rundt frukt.
De er små, enkle å jobbe med, og har mange gener som ligner våre.
Oppdagelsen skjedde på 1970-tallet.
Da laget forskerne små endringer i bananfluenes gener.
Og hva skjedde?
Jo, noen våknet og sov altfor tidlig. Andre ble knapt trøtte.
En liten feil i ett gen kunne altså forandre hele døgnrytmen.
– De måtte også ha en indre klokke, sier Soop.
Finnes i nesten alt som lever
Den indre klokka dukket opp for rundt to milliarder år siden.
Da begynte den å tikke hos noen av de første små livene på jorda.
– Den dukket opp hos cyanobakterier, sier hun.
Sola kunne skade dem, så de utviklet en klokke som gjorde dem våkne på natta og sovende på dagen.
For oss mennesker er det motsatt.
– Vi er sosiale skapninger. Vi trenger dagslys for å se hverandre og leve sammen, sier Soop.
Klokka gjør at vi tilpasser oss livet på jordkloden.
Og blir sola for sterk, får vi heller beskytte oss med solkrem.
Ta vare på klokka
– Vi bør ta vare på den indre klokka vår, sier forskeren.
Vi bør legge oss når kroppen begynner å bli søvnig, og vi bør stå opp ved soloppgang.
– Hva skjer hvis vi behandler den indre klokka dårlig?
– Hvis vi gjør det over lang tid, kan vi forstyrre en del av vår kroppens funksjoner og etterhvert få dårligere helse, sier forskeren.
Men om du vil sove eller ikke, så er den indre klokka som bestemmer.
Går det for lang tid som våken, vil du tvinges i søvn.
