Helt siden de gamle grekerne levde for 2000−3000 år siden, har leger og vitenskapsfolk vært uenige om det fantes to eller flere kjønn.

Å være trans er ikke noe nytt

Men før i tiden manglet vi ordene for å beskrive det.

Publisert

Noen barn og ungdommer opplever at de har et annet kjønn enn det de ble født med.

Kanskje ble de regnet som jente da de ble født, men ser på seg selv som en gutt. Eller motsatt.

Andre føler seg kanskje som hverken jente eller gutt. De kan oppleve at de er midt imellom. Eller at det varierer litt fra dag til dag.

I vår tid er dette noe vi snakker høyt om. Det kalles gjerne å være trans.

Men det betyr ikke at folk var annerledes i gamle dager.

− Noen snakker om dette som om det er en helt ny ting. At kjønn før i tiden var veldig stabilt, og at det er en ny greie som har kommet i nyere tid. Det er ikke riktig, sier Ketil Slagstad.

Han forsker på hvordan på hvordan transpersoner har blitt møtt av helsepersonell i nyere historie.

Traff likesinnet på Karl Johan

I 1910 gikk for eksempel en tenåringsjente opp og ned Karl Johans gate i Oslo. Der traff hun en som lignet på henne selv.

Begge hadde blitt født som gutter, men hadde alltid oppfattet seg selv som jenter. Å få en venn som hadde opplevd det samme, føltes befriende, fortalte jenta da hun ble voksen.

Dette er en av historiene Slagstad har samlet inn i forskningen sin. Legen og forskeren har intervjuet flere transpersoner og helsearbeidere. Han har også funnet intervjuer i gamle aviser.

Og så har han undersøkt hva leger i den vestlige verden har ment gjennom tidene.

Trans

Ordet trans eller transperson brukes gjerne om folk som opplever at kjønnet de ble tildelt ved fødselen ikke stemmer.

Det kan bety at du helt eller delvis oppfatter deg som et annet kjønn.

Noen identifiserer seg som jente selv om de ble født som gutt. Og noen identifiserer seg som gutt selv om de ble født som jente.

Andre opplever at de er midt mellom, som et tredje kjønn, eller som litt av begge deler.

Det finnes flere ord som beskriver slik kjønnsidentitet, som: transkjønnet, transmann, transkvinne, ikke-binær, skeiv, «gender fluid» og «queer».

Kilde: Sex og samfunn og Store norske leksikon

Uenige siden antikken

Helt siden de gamle grekerne levde for 2000−3000 år siden, har leger og vitenskapsfolk vært uenige om det fantes to eller flere kjønn.

Folk som ble født med et kjønnsorgan som var litt annerledes, satt i gang diskusjonene. Noen har nemlig både penis og vagina eller litt av begge deler.

På den tiden ble folk som var født slik, kalt hermafroditter. Nå kalles dette fenomenet for interseksualitet.

Leger før i tiden ble forvirret av dette.

Var disse menneskene egentlig en kvinne? Eller var de en mann? Eller var de noe annet?

Et tredje kjønn på 1800-tallet

Mange år senere, på slutten av 1800-tallet, hevdet noen homofile menn at de var et tredje kjønn.

De mente at de var som en kvinne inni enn mann kropp. Flere leger var enige med dem.

Etter hvert gikk både homofile og leger bort fra denne ideen.

Ikke bare en feminin homofil mann

Da var det altså fortsatt bare to kjønn å snakke om, mann eller kvinne.

Legene så på deg som homofil hvis du forelsket deg i en av samme kjønn.

La oss si du oppfattet deg selv som kvinne, men ble født som gutt.

Hvis du da forelsket deg i menn, ville legene uansett ha sett på deg som en homofil mann.

− Mange transkvinner har måttet overbevise behandlerne om at de ikke bare er en feminin homofil mann, forteller forskeren.

Forskjellige legninger

I dag er derimot de fleste leger enige om at kjønn og legning er to forskjellige ting.

For det første kan altså folk føle seg som et annet kjønn enn det ble tildelt ved fødselen.

Og for det andre kan transpersoner ha mange forskjellige legninger.

Akkurat som for alle andre vil det variere fra person til person hvem du forelsker deg i.

Kanskje litt lettere som transmann

Slagstad tror også det har vært litt enklere å være transmann, altså en mann som ble født som jente, enn transkvinne gjennom tidene.

− Det kan kanskje være lettere for de som er født som jente å passere som mann, men det betyr ikke at de ikke har lidd under holdningene samfunnet har hatt til kjønn, sier Slagstad.

Ble anerkjent av familie og venner

Flere av transpersonene Slagstad har snakket med, forteller om vanskelige møter med leger og andre behandlere.

Noen forteller også om vonde oppvekster, med foreldre som ikke har akseptert dem slik de var.

Samtidig sier flere at de ble anerkjent av både familie og venner. De ble behandlet som det kjønnet de selv oppfattet seg som istedenfor det de ble født med.

− Problemene har ofte oppstått senere i livet i møte med resten av samfunnet, for eksempel for å skaffe riktig identitetspapirer eller når man skal skaffe seg jobb.

Kilder

En artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet New England Journal of Medicine

En artikkel i Tidsskriftet for den Norske legeforening

Powered by Labrador CMS