Du har kanskje kikket på en globus eller på et verdenskart, og tenkt akkurat det samme som den unge tyske gutten Alfred Wegener gjorde:

Sør-Amerika og Afrika ser nesten ut som to puslespillbrikker.

Ser du nøye etter, så oppdager du det samme med Grønland og Norge.

Her ligger forklaringen på jordskjelv og vulkaner. Og på hvordan store fjellkjeder kan komme opp av jordskorpa.

les også

Jordskjelvet som varte i uker eller måneder

En nysgjerrig gutt

Alfred Wegener ble født i Tysklands hovedstad, Berlin, året 1880. Han var en smart gutt og flink på skolen.

Og så var han nysgjerrig.

Nysgjerrigheten hans på om Afrika og Sør-Amerika kan ha hengt sammen, ble ikke mindre da han fikk høre om noe datidens forskere ikke kunne forklare:

De hadde nemlig funnet akkurat de samme eldgamle fossilene etter dyr og planter som hadde levd for mange millioner år siden, på begge de to kontinentene som nå lå langt fra hverandre på hver sin side av Atlanterhavet.

Enda mer overbevist ble Alfred da forskere også fant helt like steiner på begge de to kontinentene.

Ett eneste gigantkontinent

I 1915 – da han var blitt 35 år gammel – utga Wegener boka «Opprinnelsen til kontinentene og havene». Der forklarte han teorien sin grundig.

Alfred foreslo at for mange millioner år siden så hang alle kontinentene på jorda sammen i ett eneste gigantkontinent. Resten av jorda var dekket av et enormt hav.

Så begynte deler av dette gigantkontinentet fryktelig sakte å bevege seg vekk fra hverandre.

Slik er jordoverflaten med dagens kontinenter og hav blitt seende ut slik den gjør i dag, mente Alfred.

I denne artikkelen kan du se hvor mye kontinentene har rørt på seg på en milliard år.

Ble trodd 30 år etter at han var død

Dessverre var det ikke mange som ville høre på en så fantasifull teori.

Først på 1960-tallet – nesten 30 år etter at Alfred Wegener døde mens han deltok på en forskningsekspedisjon til Grønland – ble teorien hans akseptert av de fleste andre forskere som er eksperter på dette.

Da bestemte ekspertene seg for å gi gigantkontinentet hvor dinosaurene hadde gått rundt, et navn som Alfred hadde funnet på: Pangea.

Forsto både jordskjelv og vulkaner

Da andre forskere endelig forsto at Wegener hadde rett og at kontinentene og verdenshavene faktisk ligger oppå store plater som beveger seg veldig sakte rundt oppå den varme og nesten flytende innsiden av jordkloden, så forsto de også noe annet.

Disse bevegelsene lager spenninger i jordskorpa. Spenninger som før eller senere må bli utløst.

Da blir det jordskjelv.

Opp av sprekker mellom platene kan det også komme lava tytende ut av vulkaner.

Fjellkjeder skyldes kollisjoner

Fjellkjeden Himalaya og verdens høyeste fjell, Mount Everest, presses opp av bakken. Det skjer fordi platen India ligger på, kolliderer hardt mot Asia-platen på oversiden av den.

På samme vis er den europeiske fjellkjeden Alpene blitt dyttet opp når Afrika presses nordover mot Europa.

Rundt hele Stillehavet er det mange vulkaner og ofte jordskjelv. Flere store plater under Stillehavet dytter ut til alle sider.

Landet Tyrkia ligger oppå sin egen lille plate. Den blir dyttet på fra flere kanter. Derfor er Tyrkia et av stedene i verden som har aller flest store jordskjelv.

Fjellkjeder, jordskjelv og vulkaner henger ofte sammen. Du finner gjerne en, to eller alle tre der kontinentalplatene møtes. Ofte skjer dette på bunnen av de store verdenshavene. Jordskjelv nede på havbunnen kan skape enorme flodbølger som kalles tsunamier.

I Norge er vi så heldige at vi bor langt unna noe sted der kontinentplater møtes. Derfor er det ikke vulkaner og heller ikke store jordskjelv i Norge.

Forskere som samarbeider

Alfred Wegener utdannet seg til å bli meteorolog, altså en som forsker på vær og klima.

Men han interesserte seg for nesten alt mulig. Wegener kastet seg over både biologi (dyr og planter), geologi (steiner og fjell), paleontologi (gamle fossiler) og astronomi (verdensrommet).

Da Alfred Wegener fikk jobb på universitetet i byen Marburg i Tyskland, ble han populær blant studentene fordi han var så flink til å forklare dem vanskelige ting på en enkel måte.

Men på Alfred Wegener sin tid var det veldig mange forskere som ikke likte at noen prøvde å finne ut av «noe de ikke har greie på». Forskere skulle være spesialister på hvert sitt fagfelt. De burde la være å prøve å forstå eller forklare noe annet.

I dag tenker mange forskere helt motsatt.

Nettopp gjennom å lære deg andre ting og gjennom å samarbeide med andre som er spesialister på noe helt annet enn deg selv, kan du bli bedre i stand til å oppdage noe helt nytt.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no