Vulkanen som nå har utbrudd, er ganske nærme hovedstaden Reykjavík. Men ikke så nærme at det ble farlig for folk.

Hvorfor er det så mange vulkaner på Island?

Det handler om hvordan jordkloden vår ser ut både på innsiden og utsiden.

Publisert

Fredag 19. mars begynte lava å sprute ut av en vulkan på Island.

Det er slett ikke første gang.

De som bor der, vet at det kan komme utbrudd fra en av de 150 vulkanene på øya.

For elleve år siden førte et vulkanutbrudd på Island til at fly måtte holde seg på bakken i mange land. Asken fra vulkanen kunne komme inn i motoren på flyene, og ødelegge dem.

Så hva er det som er så spesielt med denne øya?

ung.forskning.no har tatt en prat med Steffen Bergh. Han er professor i geologi ved UiT – Norges arktiske universitet.

Kaldt skall, glovarm kjerne

− For å forstå hva som skjer, går det an å se for seg jordkloden som et eple, sier Bergh.

På samme måte som eplet har et skall, har jordkloden en jordskorpe.

Det er dette kalde og harde skallet vi tråkker rundt på.

Helt innerst i planeten vår er det ikke en epleskrott, men en glovarm kjerne. Her er det nesten like varmt som på overflaten av sola.

Og mellom jordas innerste kjerne og den ytterste skorpen er det seig flytende stein. Den beveger seg sakte rundt omkring som en slags varm sirup.

Plater beveger seg vekk fra hverandre

I motsetning til et epleskall er jordskorpa delt opp i forskjellige plater. Og de beveger på seg.

Det har ikke alltid vært slik. Faktisk var verdensdelene vi kjenner til i dag, som Europa, Asia og Amerika en gang samlet til et superkontinent.

Superkontinentet kalles Pangea. Da det begynte å sprekke opp fantes det dinosaurer på jorda.

For 200−300 millioner år siden begynte kontinentet å sprekke opp i flere plater.

Disse nye kontinentene begynte bevege seg i forskjellige retninger.

Norge finnes for eksempel på en annen plate enn USA. De to platene flytter seg vekk fra hverandre med en til to centimeter hvert år.

Men langt nord langs grensa mellom dem finnes det et land, forklarer Bergh.

Nemlig Island.

Sprekker i jordskorpa

Når platene beveger seg vekk fra hverandre, kan jordskorpa sprekke opp. Da kommer den glovarme steinen under overflaten ut som lava.

Men at de to platene beveger seg vekk fra hverandre, er ikke hele forklaringen.

Det er nemlig noe mer som gjør Island spesielt, forteller Bergh.

For hvorfor er det bare Island som er over vannet?

Fjell på havets bunn

De to platene har jo en lang sprekk som går nesten helt fra Nordpolen til Sydpolen.

Og vulkanutbrudd skjer faktisk hele veien mellom de to platene. Hadde vi kunne dykket ned på havdypet, ville vi sett undersjøiske fjell som strakk seg langs sprekken.

Disse fjellene på havets bunn er laget av størknet lava, som har kommet ut av sprekken mellom platene og har blitt avkjølt av vannet.

Island er også laget av størknet lava. Så mye at det har blitt en stor øy.

Gigantisk kammer

Svaret handler om noe som finnes rett under den vulkanske øya.

Det som heter lava når det kommer ut av jorda, kaller vi magma når det er under jordskorpen.

Slik magma kan samle seg opp i store kammer under bakken. Og du kan kanskje gjette hvor det finnes et slikt et.

− Det er gigantisk magmakammer under Island, forteller Bergh.

Når de to platene i jordskorpa beveger seg vekk fra hverandre, kan det altså komme mye lava ut.

Her ser du det nye vulkanutbruddet filmet med drone:

Vulkanen som har hatt utbrudd nå, har ikke hatt det på flere hundre år. Men når utbruddet først har begynt, kan det vare en stund.

Kanskje er det over i morgen, men kanskje varer det i 30 år, sier Bergh. I så fall blir det nok et populært sted å besøke for turister.

Endret 06. 04. 2021: Vi har tatt vekk en setning om hvorfor fly måtte holde seg på bakken. Det sto at de som styrte flyene ikke kunne se hvor de fløy. Det var feil. Egentlig var det slik at asken fra vulkanen kunne komme inn i motorene og ødelegge dem.

Kilder:

Artikkel på nettsiden til UiT Norges arktiske universitet: Vulkanutbrudd på Island - hvorfor skjer det?
Artikkel om Island i Store Norske Leksikon.

En artikkel på forskning.no: Havene våre er på sitt dypeste på 250 millioner år

Powered by Labrador CMS