Kaier skvatrer om når de skal dra.
Kaier skvatrer om når de skal dra.

Disse fuglene blir enige om når alle skal stikke

En diger flokk på over tusen kaier letter akkurat samtidig. Hvordan vet de når de skal dra?

Kaier liker å sove sammen.

På vinterkvelder samler fuglene seg i en svær flokk og slår seg til ro i trærne.

Slike sovende kaieflokker kan bli veldig svære – av og til på flere tusen fugler.

I grålysningen våkner fuglene opp igjen. De sitter lenge og skvatrer og skvaldrer. Men så – helt plutselig – er alle på vingene! På under fem sekunder kan nesten hele flokken være i lufta og flakse av sted.

Men vent litt.

Kaiene letter ofte før sola har stått opp, så det er ikke alltid så lett å se hva de andre i den store flokken gjør.

Hvordan vet de akkurat når de skal stikke?

Kaier (Corvus monedula)

Kaier (Corvus monedula)
  • Kaia er en kråkefugl. Den ligner på en kråke, men er litt mindre. Kaia er svart med grå nakke og lyse øyne. Nebbet og beina er også svarte.
  • Kaia er veldig god til å fly.
  • De spiser mye rart, som insekter, mark, snegler, korn, søppel og døde dyr.
  • Om kvelden samler kaiene seg i store flokker for å sove sammen. Særlig om vinteren. Forskere tror fuglene er tryggere for rovdyr når de holder sammen slik. De tror også at fuglene bruker slike samlingsplasser til å gi hverandre informasjon om hvor det finnes mat.
  • Kaiene kan bli veldig gamle. Det er funnet kaier som er 20 år gamle.

(Foto: Eric Isselee / Shutterstock / NTB)

Tok opp kaielyd

Forsker Alex Dibnah og samarbeidspartnerne hans tror de vet svaret.

Forskerne hadde lagt merke til at kaiene skvatret mer og mer utover morgenkvisten. Kunne noe i lyden fra flokken fortelle kaiene når det var på tide å fly?

Forskerne gjorde opptak av seks digre flokker i England. Så analyserte de hvordan lyden fra kaiene steg utover morgenen.

Da viste det seg at lyden fra flokken faktisk hang sammen med tidspunktet da alle fløy.

Sier fra at de vil stikke

Etter hvert som tida gikk, begynte stadig flere fugler å skrike oftere og sterkere. Da ble lyden fra flokken høyere. Når den ble høy nok, lettet fuglene og fløy av sted.

Men det var stor forskjell fra dag til dag. Noen dager steg lyden raskt. Da fløy flokken også tidligere.

Forskerne fant ut at det gikk an å bruke lyden til å forutsi når flokken kom til å stikke.

Kanskje er det slik at hver enkelt fugl bruker stemmen til å si fra hvor lyst de har til å stikke, skriver forskerne.

Og når nok fugler er enige om at de vil fly, så drar flokken?

Akkurat dette har Dibnah og samarbeidspartnerne hans testet ut.

Høyttalere i trærne

Forskerne festet mange høyttalere oppe i trærne der en flokk kaier pleide å sove. Om morgenen spilte de av lyden av kaier som skrek høyt og ofte. Dermed hørtes det altså ut som om det var flere fugler som var klare for å dra.

Ville det påvirke flokken?

Ja!

Når forskerne spilte av fuglelydene, lettet flokken tidligere enn vanlig.

Men kanskje fløy fuglene bare på grunn av alt bråket, ikke fordi flokken var blitt enig om å dra?

Forskerne testet dette også. Noen av morgenene brukte de i stedet høyttalerne til å spille lyden av vind i trærne.

Men dette bråket så ikke ut til å ha den minste innvirkning på kaiene.

Ikke alltid enige

Dermed ser det altså ut som om kaiene bruker stemmen til å stemme over når flokken skal dra. Og når nok fugler er enige om å lette, så gjør de akkurat det.

Forskerne tror det er smart av kaiene å dra slik i samlet flokk. Da har de bedre beskyttelse mot rovdyr, og det blir antagelig lettere å finne mat.

Men det er likevel ikke alltid kaiene flyr samtidig, oppdaget forskerne.

Noen dager virker det rett og slett som om de ikke kommer til noen enighet om når de skal dra. Det er ikke nok kaier som roper samtidig. Da ender det med at fuglene stikker av sted i mindre grupper, til litt forskjellige tider.

Kilder:

  • Alex J. Dibnah er forsker ved University of Exeter i England.
  • Forskerne har skrevet om forskningen sin i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Current Biology.
  • Store norske leksikon: Kaie
Powered by Labrador CMS