Forskeren gjør et triks der han later som om han flytter en larve fra den ene hånden til den andre. Nøtteskrika følger nøye med.

Nøtteskriker lot seg ikke lure av tryllekunster

Menneskene ble narret, mens fuglene avslørte trikset. Men noen tryllekunster lurte både folk og fjærkre.

Alle vet at det er umulig å få en mynt til å forsvinne eller dukke opp fra løse lufta. Men tryllekunstnere er veldig flinke til å få det til å se sånn ut.

Bevegelsene de gjør med hendene, får oss til å tro at mynten ligger i den ene hånda. Men i virkeligheten er den i den andre!

To triks

Det finnes to typer triks som magikere ofte bruker:

Det ene går ut på å late som om du flytter mynten fra den ene hånda til den andre. I virkeligheten beholder du mynten i samme hånd hele tida.

Det andre går ut på å flytte mynten så raskt fra den ene hånda til den andre, at tilskuerne ikke legger merke til det.

Nylig huket forskere inn både mennesker og fugler, for å se hvem som var best til å avsløre slike triks.

Mennesker og nøtteskriker

Forsker Elias Garcia-Pelegrin fikk med 80 mennesker og seks nøtteskriker på forsøket.

Nøtteskrika er en kråkefugl, og kråkefugler er kjent for å være skikkelig smarte.

Nøtteskriker bruker for eksempel triks når de gjemmer mat. De later som om de putter maten mange steder, slik at andre dyr som ser på ikke skal skjønne hvor det virkelige gjemmestedet er.

Men hva skjedde da nøtteskrikene fikk se menneske-triks?

Hvor er larven?

Hver av fuglene fikk se tre forskjellige tryllekunster med en larve.

I to av triksene latet forskeren som om han flyttet larven fra en hånd til den andre. Så fikk nøtteskrika gjette hvilken hånd larven var i. Hvis den valgte riktig, fikk den spise larven.

Nøtteskrika velger hånd. Hvis den gjetter riktig, får den spise larven.

I det siste trikset flyttet forskeren larven lynraskt fra én hånd til den andre. Så fikk fuglen gjette hånd.

De 80 menneskene fikk se akkurat de samme triksene, og gjette på riktig hånd.

Hvem var best på å skjønne hvor larven virkelig var?

Avslørte triks

Nøtteskrikene!

Menneskene i forsøket ble lurt av triksene der forskeren latet som om larven byttet hånd. Men det ble ikke nøtteskrikene. I hvert fall ikke når forskeren gjorde trikset ganske sakte. Da forstod fuglene at larven fortsatt befant seg i den første hånden.

Men både fugler og folk ble lurt i trikset der forskeren lynraskt flyttet larven fra den ene hånda til den andre.

Hvorfor det, tro?

Vi ser hva vi tror

Garcia-Pelegrin og samarbeidspartnerne hans tror det handler om hva vi tror skal skje.

Når en tryllekunstner skal lure oss til å tro at en mynt skifter hånd, gjør hun slike bevegelser som mennesker gjør når vi flytter noe mellom hendene. Det er bevegelser vi mennesker er veldig vant til.

Når vi ser disse bevegelsene, er vi så overbevist om at tingen bytter hånd, at hjernen ikke bryr seg med å virkelig undersøke hva som skjer.

Men nøtteskrika har jo ikke hender. Den er kanskje ikke så sikker på hva bevegelsene betyr, tror forskerne. I stedet følger den nøye med. Dermed oppdager den at larven slett ikke har skiftet hånd.

Men når trikset går ut på å skifte hånd kjempefort, oppdager ikke fuglen det heller.

Trylle-show i skogen?

Hvorfor driver forskere egentlig og undersøker hva nøtteskriker tenker om tryllekunster? Har de tenkt å sette opp en magi-forestilling i skogen?

Antagelig ikke.

Men tryllekunster kan faktisk fortelle oss ganske mye, for eksempel om hvordan dyr og mennesker tenker og oppfatter omgivelsene våre.

Derfor har en del forskere faktisk begynt å bruke magi for å undersøke hjernen.

Kilder:

  • Elias Garcia-Pelegrin er forsker ved University of Cambridge i Storbritannia.
  • Forskerne har skrevet om eksperimentet sitt i en vitenskapelig artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.
Powered by Labrador CMS