Japanske forskere har laget en helt spesiell type plast
Løses opp i sjøen uten å bli mikroplast.
Den japanske plasten tåler mye, og kan brytes ned. – Det er vanskelig å få til samtidig, sier NORCE-forsker Alessio Gomiero.
Publisert
Plast finnes nesten overalt på jorda. Den flyter rundt i havene, skylles inn på strendene våre og har sunket ned i verdens dypeste havgrop.
Vanlig plast tåler nesten hva som helst. Og løses den opp, sitter vi igjen med masse mikroplast.
Men nå kan japanske forskere ha kommet med en god idé. De forsker på plast som løser seg opp i saltvann.
Plast av planter
Dagens plast lages gjerne av olje og gass. De japanske forskerne har derimot laget plast av cellulose. Det er et stoff som finnes i planter, trær og bomull.
Plasten er sterk, gjennomsiktig og bøyelig, ifølge pressemeldingen på nettsiden til forskningssenteret RIKEN Center for Emergent Matter Science.
Men havner den nye plasten i sjøen – der plast ikke hører hjemme – vil den forsvinne. Det ser i alle fall slik ut. Saltvannet gjør nemlig at de små byggesteinene i plasten løses opp.
Overraskende og vanskelig
– Studien til forskerne sier ikke noe om hva som skjer med stoffene som blir igjen når plasten brytes ned, sier Alessio Gomiero. Han forsker på plast i havet ved NORCE.
«Brytes ned» er det som skjer når byggesteinene i plasten går fra hverandre. De kan ikke ses, men forsvinner ikke helt.
– Men funnene er gode, mener han.
– De virker solide og lovende. Forskerne har klart å lage en plast basert på cellulose. Den er sterk i bruk uten å danne mikroplast, sier han.
Han er overrasket over at plasten både tåler mye og at den kan brytes ned i sjøvann.
– Det er vanligvis vanskelig å få til samtidig, sier han.
Vanlig plast tåler bølger, sollys, vær og vind.
– De er laget nettopp for å være holdbare, og det gjør at naturen har svært få verktøy til å bryte dem ned.
Her kan du lese mer om hvordan vi endte opp med en verden full av plast.
Gjenstår å se
Forskerne kan også velge hvor myk og elastisk planteplasten skal være. Det kan de gjøre med stoffet kolinklorid.
– Det er et helt vanlig og trygt stoff, sier forskeren. Det brukes blant annet i dyrefôr.
Den nye plasten er foreløpig kun på labben. Den blir ikke produsert for å brukes enda.
– Som i mange laboratoriestudier gjenstår flere spørsmål, sier Gomiero.
Forskerne vet derfor ikke helt hvordan plasten vil oppføre seg ute i naturen – for eksempel i kaldt hav med bølger og sandrester.
– Er planteplast dyrere å lage enn vanlig plast?
– Cellulose er veldig vanlig, og kolinklorid er rimelig. Men ny teknologi er alltid dyr i starten, sier han.
Han sier at det kan ta tid før prisen blir like lav eller lavere enn vanlig plast av olje.
Flere ting må til
– Kan planteplasten erstatte vanlig plast, tror du?
– Kanskje kan den erstatte noen typer plast, særlig engangsprodukter som lett havner i havet, sier Gomiero.
Det kan være gode nyheter for hvaler og andre havdyr. "Plasthvalen" ble funnet syk med 40 poser i magen i 2017.
Men noe plast må tåle veldig høy varme eller sterke kjemikalier.
– Om den kan erstatte all plast, gjenstår å se.
Skal vi fikse klodens plastproblem, er det flere ting som må til:
Gomiero ramser opp tre ting:
- Mindre unødvendig plast.
- Bedre resirkulering.
- Plast av nye materialer – spesielt for engangsplast og produkter som lett havner i naturen.
– Plast som brytes ned, kan hjelpe, men vi må også minske mengden plast som lages og kastes, sier han.
