Over hele verden jobber klimaforskere med å holde tellingen på hva slags gasser det er i lufta.

Noen gasser er det lov å slippe ut, selv om vi ikke vil ha mye av dem i lufta.

Dette kan være CO₂ som kommer fra biler eller metangass fra kuer.

Andre gasser er det strengt ulovlig å slippe ut i lufta. Disse er så farlige for oss og miljøet at vi ikke kan tillate at de er i bruk. Disse kalles KFK-gasser.

I 2018 fant forskere ut at det hadde blitt mer av en av disse gassene i lufta.

Og da startet de å forske for å finne en forklaring på mysteriet.

Forbudt av alle verdens land

I 1987 bestemte alle landene i FN seg for å forby KFK-gasser fordi de ødela ozonlaget.

Ozonlaget er mellom oss og verdensrommet og er viktig fordi det beskytter oss mot stråling fra sola.

KFK-gassene var en gang veldig nyttige. Da kunne de brukes til mye forskjellig.

De var for eksempel med på å gjøre det kaldt i kjøleskapet ditt. De kan også brukes i sprayflasker.

Utslipps-mysterium

Det har ikke vært lov å bruke KFK-gasser på over 30 år.

I lang tid har mengden av disse farlige gassene i atmosfæren gått nedover, men i 2018 oppdaget forskerne noe pussig.

Mengden på en av de forbudte KFK-gassene plutselig ikke gikk nedover, forteller klimaforsker Chris Lunder.

Plutselig var den farlige gassen på vei tilbake inn i atmosfæren vår.

Kan ikke bare måle i Oslo

Klimaforskere må dra til steder i verden hvor det ikke er så mange mennesker. Det er fordi forurensning fra mennesker og byer kan forstyrre.

Vi får ikke målt hvor forurenset hele verden er ved å bare måle i Oslo, forteller klimaforsker Cathrine Lund Myhre.

– Da får vi bare vite om det var mye trafikk den dagen, sier hun.

– Verdens reneste luft

Derfor er det stasjoner for å måle luften der det er få folk og lite biler. Det finnes norske stasjoner både på Svalbard i nord og på Sørpolen.

– På Sørpolen har vi verdens reneste luft, forteller Chris Lunder.

For å lære mer om livet på disse stasjonene kan du lese denne saken: Hvordan er det å bo i Antarktis?

Det var på en sånn stasjon ute i ingenmannsland de oppdaget at noen hadde gjort noe ulovlig.

Da måtte de finne ut hvor den forbudte gassen kom fra.

Møter over hele verden

For å finne ut hvor utslipp kommer fra, må de samarbeide med klimaforskere på stasjoner over hele verden.

Heldigvis møtes verdens klimaforskere ofte for å snakke om hva de har funnet ut.

Vanligvis møtes de på de forskjellige stasjonene rundt om i verden.

– Da kan vi møtes på Hawaii, på Svalbard eller på tuppen av Australia, forteller Cathrine Lund Myhre.

Så forskerne kan få se mange spesielle steder i verden. I det siste har mange av disse møtene vært på Zoom eller Teams, ifølge Myhre.

Utslipp fra Kina

Klimaforskerne møttes i 2018.

Da kunne forskere fra Japan og Sør-Korea fortelle at de hadde oppdaget en økning av KFK-gassen i sitt område.

Når klimaforskerne fikk vite dette, kunne de begynne å undersøke.

Da brukte de datamaskiner og matematikk for å finne ut hvor utslippene kom fra.

Det viste seg da at utslippene kom fra Kina.

Her var det noen fabrikker som ikke hadde lyst til å bytte over til bedre, men dyrere stoffer.

Derfor begynte de å bruke den ulovlige KFK-gassen igjen.

Oppdrag luft

– Forskerne kan da ta kontakt med Kina for å få dem til å stoppe å bruke disse stoffene sier Chris Lunder.

– Der har du virkelig Oppdrag Luft.

Oppdrag luft er navnet på en nytt utstilling på Klimahuset i Oslo.

Det høres nesten ut som spionfilmen «Mission Impossible», spøker Lunder.

Radioaktivt mysterium

I 2011 var det et stort jordskjelv i havet utenfor Japan.

Jordskjelvet gjorde at det kom en kjempebølge, også kalt tsunami, inn over Japan.

En av byene som ble truffet var Fukushima. Her var det flere atomkraftverk.

Den store bølgen ødela for driften på atomkraftverket. Det gjorde at det gikk skikkelig galt.

Problemer med kjølingen utløste branner og eksplosjoner. Etterpå kom det radioaktive utslipp i lufta.

Da måtte klimaforskerne i gang igjen med å løse et mysterium: Hvor langt kunne denne radioaktive luften spre seg?

Hvor langt kan det spre seg?

– Etter jordskjelvet og kjempebølgen ved Fukushima bestemte vi oss for å finne ut hvordan dette spredte seg i verden, forklarer Cathrine Lund Myhre.

Da måtte de lage helt spesielle målinger.

Denne typen radioaktivitet er vanligvis ikke i lufta. Derfor ser forskerne heller ikke etter den.

Når de hadde fått resultatene ble de forbauset:

– Etter hvert klarte vi å finne denne radioaktiviteten på Svalbard, sier Lund Myhre.

Forskernes undersøkelser viste at radioaktiviteten nesten hadde reist rundt hele verden.