Tenk på luktene av grilling på verandaen eller på eksos fra bilen.

De fyller neseborene med forventning eller avsky, men plutselig er lukta borte igjen.

Hva skjer egentlig med lukta? Vi hører med en forsker.

Nesa som verktøy

– Hvordan lukter vi?

– Vi bruker nesa som et verktøy for å fange lukt, sier Vladimir Nikiforov.

Han er forsker ved NILU, Norsk institutt for luftforskning.

– Ørsmå lukt-molekyler fra lufta finner veien inn i nesegangen når vi puster. Og i nesa venter det en rekke reseptorer.

De sender signaler til hjernen vår som finner ut av hva det lukter.

Vi er nysgjerrige

Vi mennesker skiller oss fra dyr når det gjelder lukt.

– Dyr skjønner først og fremst hva som er ufarlig eller farlig lukt. Så kommer de seg unna hvis noe lukter giftig, sier Nikiforov.

Vi mennesker er mer nysgjerrige.

– Vi kan finne på å gå mot lukten av røyk, for eksempel.

Vi må finne ut av hvor det brenner. Og kanskje må vi redde noen fra flammene.

Lukt som ikke luktes

Lukt-molekylene kan flytte på seg med vinden, og de kan brytes ned.

Da blir de til små deler som nesa ikke lenger klarer å oppfatte.

– Det er også slik at noe lukt bare forblir i lufta. Da er nesa sånn at den venner seg til lukta, sier Nikiforov.

Har du noensinne vært i nærheten av et jorde med gjødsel fra fersk kubæsj?

– På starten lukter det helt grusomt, men etter hvert forsvinner lukten.

Nikiforov kaller den for «bakgrunnslukta».

Tenk over hvordan du ikke merker en spesiell lukt i ditt eget hus.

Drar du på besøk hos bestemoren din eller en venn, kan du kanskje kjenne igjen lukta fra sist gang du var der.

Fra dinosaurenes tid?

– Vi venner oss til lukt. Sånn kan vi også se på planeten vår, sier han.

Det er massevis av gamle og nye lukter som svever rundt i lufta til enhver tid, men den har vi vent oss til.

Svette mennesker, forurensning og matlaging skiller ut lukt.

– De kan hende at det finnes lukt-molekyler fra dinosaurenes tid. Da har de fløyet rundt i 65 millioner år, sier Nikiforov.

Det er mulig, men ganske usannsynlig.

– Og hvis det er tilfelle, så vil vi ikke kunne oppfatte det, sier han.

Kan være farlig

Det kan være farlig at vi mennesker er så gode på å venne oss til lukt.

- Hydrogensulfid er en gass som lukter råttent egg, sier han.

Det gjør nok mest sannsynlig at folk vil holde seg unna.

Hvis ikke kan du venne seg til lukta på bare et par minutter.

– Da blir det en farlig felle. Gassen kan begynne å sive inn i lungene, sier han.

Vi bruker alle sansene

Selv om lukter kan lure oss, er det en god ting at vi venner oss til dem.

– Hvis ikke kunne vi lukte alt hele tiden. Det ville vært veldig slitsomt, sier Nikiforov.

Tenk om du kunne lukte alle menneskene rundt deg til enhver tid.

Eller at den sure melka i kjøleskapet plaget deg hvis du satt i stua.

– Det er nok en god ting at vi slipper det, sier Nikiforov.

Heldigvis har vi også de andre sansene våre, syn, hørsel, smak og følesans, for å skaffe informasjon om det som skjer rundt oss.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Hvorfor liker noen å se på kviser som poppes?