Finske forskere lager klær av gamle pengesedler, aviser og trær
De har laget et stoff som gjør at de kan lage klær av masse forskjellig.
Har du noensinne tenkt på at en krølla femtilapp kan bli en genser?
Eller at slitte olabukser kan bli til et skjerf?
Nettopp det driver finske forskere med.
Banken hjalp til
– Her kan gamle penger, aviser og bjørketrær gjøres om til klær, sier forskeren Inge Schlapp-Hackl til ung.forskning.no.
Hun viser fram en grønn tøybit laget av penger.
– Det var en student som kom på idéen. Han hadde noen ødelagte sedler med seg til laboratoriet.
Det holdt ikke til så mye tøy, så de tok kontakt med en stor bank.
– De ga oss mange ødelagte sedler som uansett skulle kastes, forteller hun.
Ioncell
Forskerne her har kommet fram til en væske de har kalt Ioncell.
Det er denne væsken som gjør reisen fra penger til tøy mulig.
Ioncell gjør alt av cellulose om til bomullsaktig fiber.
Cellulose kommer fra planter og trær og er det vi lager papir av.
– Det kan også bli til tøy, sier hun.
Ioncell-væsken er miljøvennlig og giftfri.
– Den kan brukes igjen og igjen, sier Shlapp-Hackl.
Som å pante flasker
Forskerne vil også resirkulere gamle klær.
Bare tenk på den gode følelsen du får av å pante flasker.
De går inn i maskinen, smeltes om og fylles med ny drikke.
– Vi vil resirkulere gamle klær også, sier Schlapp-Hackl.
En salat av klær
Panteflasker og -bokser skilles fra hverandre med en kjempemagnet.
– Så lett er det ikke med klærne våre, sier Anna Schytte Sigaard.
Hun forsker på klær og klima ved OsloMet.
Klærne våre er som en salat av fleece, ull, knapper, glidelåser og paljetter.
– Disse tingene trenger ulik hjelp for å kunne resirkuleres, sier hun.
Plast kan smeltes om, men det går ikke med bomull eller ull.
De finske forskerne har kommet et stykke på veien.
– Med Ioncell klarer vi å skille ut bare cellulosen fra gamle klær, sier Schlapp-Hackl.
359 klesplagg i skapet
Klesproduksjon er en klimaversting.
– Vi har mye klær, og det brukes masse kjemikalier som forurenser land, elver og vann, sier Sigaard fra OsloMet.
Forskerne her har sjekket hvor mye klær folk har i skapene sine.
– Vi dro hjem til 15 par og telte igjennom alt fra sokker og bukser til vinterluer, sier Sigaard.
Etter tellingen var svaret klart: 359 klesplagg i gjennomsnitt.
I tillegg kjøper vi 23,5 nye plagg i året i gjennomsnitt.
Det er kult å være trendy, men all shoppingen påvirker klimaet vårt.
Slipper bomull
Sigaard liker prosjektet med Ioncell. Men det er dyr teknologi.
– Hadde ikke penger vært et problem, hadde klær av bjørketrær og gammelt papir vært en super løsning, sier Schytte Sigaard.
I dag kommer halvparten av klærne våre fra bomull. Det er billig, men også en utfordring.
– Når markene brukes til bomull, får vi mindre plass til å dyrke mat, sier Sigaard.
Mye av klærne våre lages også av plast.
– De legger fra seg mikroplast når vi vasker dem, sier forskeren.
Skogen klarer seg derimot alene og er mer miljøvennlig.
Ikke hele løsningen
– Men vi må huske på at klær fra trær og gamle pengesedler ikke er hele løsningen, sier Sigaard.
Det viktigste er å få ned mengden med klær. Da må vi kjøpe mindre.
Hun har tre råd: Bruk det du har, fiks når det blir ødelagt og lån av venner eller familie.
– Hva om vi stopper all klesproduksjon her og nå?
– Vi hadde fortsatt klart oss langt inn i framtiden, sier hun.
Det bugner av klær på planeten vår.
Men selv om vi i Norge har 359 klesplagg i gjennomsnitt, gjelder ikke det for alle i verden.
– Vi måtte fordelt klærne jevnt utover. Vi hadde hatt nok å ta av, sier hun.
