De vindmøllene du kan se ute i naturen eller til sjøs, er gjerne laget av fiberglass.

Noen ganger må deler, som de store bladene som spinner rundt, byttes ut fordi de begynner å bli gamle eller ødelagte.

Men det er ikke så lett å resirkulere fiberglass. Derfor blir mange av de gamle rotorbladene gravd ned i baken i det som kalles et deponi, ifølge faktisk.no.

Hva om vi lagde vindmøller av et stoff som var enklere å resirkulere? Forskere ser nå på muligheten til å bygge vindmøller av en slags kvae.

Kvae?

Å kalle det forskerne har laget kvae er kanskje litt forvirrende. Kvae, eller harpiks som det også heter, er det vi vanligvis kaller det seige stoffet som kommer ut av trær.

Forskerne har laget noe som ligner på kvae. Et klissete stoff som kan stivne og bli hardt, og som kan smeltes ned og bli rennende igjen.

Stoffet er laget av litt glassfiber og plante-polymerer og kunstige polymerer. En polymer er en rekke med molekyler, og et molekyl er en sammensetning av atomer, ifølge Store Norske Leksikon.

Mange polymerer er naturlige. DNA er blant annet et naturlig polymer. Noen er kunstige eller syntetiske. Plast er blant annet laget av polymerer.

Kan brukes til mye

Med denne blandingen klarte forskergruppen å lage et stoff som kan brukes til mye forskjellig. De forteller at det er sterkt nok til å kunne brukes i vindmøller og i biler.

Forskerne skal også ha blandet kvaen med stein istedenfor glass.

– Vi har nylig laget en vask til badet med steinen og kvaen, så vi vet dette funker, sier Dorgan.

De kan også kombinere kvaen med plast for å lage deler til bærbare pc-er.

Og gummibjørner

– Vi fikk faktisk dratt ut spiselig kaliumlaktat fra vindmølle-bladene og brukte det til å lage gummibjørner, som jeg har spist, sier Dogan.

Kaliumlaktat er et tilsetningsstoff man kan putte i mat for at den ikke skal bli for sur, og som beskytter den mot at den skal bli dårlig, skriver Store Norske Leksikon.

Og det var ikke ekkelt å spise, ifølge Dorgan.

– Et karbon-atom hentet fra en plante, som mais eller gress, er ikke forskjellig fra et karbonatom hentet fra plast, sier han.

– Vi har vist at karbon kan gå fra matvarer til plast og så tilbake til matvarer igjen, sier han.

Sirkulært

– Det nydelige med kvaesystemet vårt, er at vi kan bryte den ned igjen når vi er ferdige med den, sier John Dorgan.

– Vi kan bruke den om og om igjen i evigheten, sier han.