Kraftige brystbein tyder på gode flyveegenskaper hos flyveøgla Quetzalcoatlus, mener forskere.

Kraftige brystbein tyder på gode flyveegenskaper hos flyveøgla Quetzalcoatlus, mener forskere.

Denne flyveøgla kan være det største dyret som har flydd

Kan ha gjort et stort hopp for å ta av fra bakken.

Fra vingetupp til vingetupp skal det ha vært mer enn 12 meter. Kanskje brukte den de lange kjevene til å fange krabber, mark og skjell på bunnen av sjøer og elver.

Den døde ut for omtrent 66 millioner år siden, men den skal den være blant de aller største dyra som noen gang har flydd. Kanskje det aller største.

Quetzalcoatlus, som den heter, ble oppdaget allerede for 50 år siden, men forskerne har fortsatt mange spørsmål om arten. For eksempel lurer de på hvordan den klarte å ta av når den skulle ut og fly med den enorme kroppen sin.

Ny forskning i tidsskriftet Journal of Vertebrate Paleontology i bidrar med noen teorier. Det skriver amerikanske Gizmodo.

Kraftig brystbein tyder på gode flygeegenskaper

I studien finstuderte forskerne fra The University of Texas at Austin alle knoklene som mest sannsynlig stammer fra denne arten.

Slike knokler kan noen ganger ligge litt her og der, spredt på ulike museer.

I dette tilfellet hadde The University of Texas at Austin hele samlingen. Men de har langt fra alle knoklene som har hørt til flyveøgla.

Og hvordan kan vi egentlig vite at den fløy i det hele tatt? Beinbygningen dens kan fortelle mye, forklarer forskerne bak studien. Denne arten hadde kraftige brystbein.

Og på brystbeinet har flyvemusklene vært festet. Det tyder på gode flyveegenskaper.

Dette er en rekonstruksjon av skjelettet til <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Quetzalcoatlus northropi </span>- slik forskere mener den så ut<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">.</span>
Dette er en rekonstruksjon av skjelettet til Quetzalcoatlus northropi - slik forskere mener den så ut.

Avgang med et hopp?

Forskerne bak den nyeste studien ser for seg at flyveøglas avgang fra bakken må ha vært en imponerende manøver. De tror den først har hoppet to og en halv meter opp i lufta. Så har den begynt å slå med vingene og flydd av gårde.

Det er omtrent høyden til en voksen mann med et barn på skuldrene.

Litt uenighet skal det sies at det er blant fagfolk. For ikke alle mente at Quetzalcoatlus var bygget for å fly.

En forsker ved Texas Tech University hevdet at den var alt for tung til å fly fordi de mener den veide mellom 200 og 250 kilo. Andre forskere mente at den bare veide 70 kilo. Altså en tredjedel. Det skrev University of Boston på sine nettsider i 2012.

Og de som smurte aller tykkest på, mente at den veide mer enn 500 kilo, ifølge et innlegg i The Conversation i 2016.

Finnes lite igjen av arten

Forskeren som mente i 2012 at de ikke kunne fly fikk høre det. En annen forsker mente studien hans ikke var troverdig i det hele tatt.

Litt av grunnen til krangelen er at det finnes så lite igjen av en Quetzalcoatlus. Vi snakker noen få knokler.

Det problemet kan du lese mer om i en sak vi hadde på ung.forskning.no tidligere i år.

Forsker Darren Naish har ikke vært med på den nye studien. Han mener den har de viktigste funnene på lenge.

Kilder:

ung.forskning.no har hentet informasjon til denne saken fra andre nettsider. Her kan du se hvilke.

  • The University of Texas at Austin har skrevet om forskningen i en pressemelding.
  • Fløy virkelig flyveøgla? Det spørsmålet fant vi mer om hos Boston University.
  • Hvor mye veide Quetzalcoatlus northropi? Forskere er uenige, ifølge et innlegg av Elizabeth Martin-Silverstone i The Conversation i 2016.
Powered by Labrador CMS