Vi lærer oss å telle tidlig i livet. Men noen dyr har også evnen til å forstå tall – til en viss grad.
Vi lærer oss å telle tidlig i livet. Men noen dyr har også evnen til å forstå tall – til en viss grad.

Det er ikke bare mennesker som kan telle

Men språk gjør at mennesker er ekstra flinke med tall, mener en forsker.

Mennesker og mange dyr har noen av de samme evnene til å forstå tall, skriver Silke Gobel på det engelske nettstedet The Conversation.

Men vi mennesker er likevel mye flinkere med tall enn det dyr er.

Gobel mener det er takket være språket vårt. Hun er forsker og er opptatt av hvordan hjernen din oppfatter tall.

Dyr med hode for tall

Hun forklarer at både dyr og barn under ett år skjønner tall ganske likt. Når babyer er omtrent ti måneder gamle, forstår de endringer mellom én og tre.

– Altså om et eple blir tatt ut fra en skål med tre epler. Denne evnen deler de med mange dyr som har mye mindre hjerne, som fisk og bier, skriver Gobel.

Når vi blir eldre, er vi også ganske gode til å gi et anslag på høyere summer. Ser du én bolle med 300 gelebønner og én annen med 400 gelebønner, greier du trolig å peke ut den med mest godteri. Uten å måtte telle alle bønnene i hver bolle.

Den evnen har også fisk, bier, elefanter og delfiner, forklarer Gobel.

Andre forskere tror til og med bier kan pluss og minus. Det kan du lese mer om her.

Derfor er mennesker så gode med tall

Det er likevel én spesiell evne vi mennesker har utviklet som ikke dyr har. Vi har laget symboler for tall. Og her kommer språk inn i bildet.

Når barn lærer tallene på skolen, 0, 1, 2, 3, 4, 5 og så videre, kan de som regel navnet på tallene allerede. Mange har lært å telle til ti tidlig i livet.

Men det tar litt tid å lære seg å oversette ordet «tjuefem» til tallet 25. Gobel skriver at barn som er flinke til dette, ofte er flinkere i matematikk.

– Dette viser igjen hvor viktig språk er både for regning og telling, skriver Gobel.

Synes du at matte er kjempevanskelig? Det finnes gode grunner til at noen synes matematikk er nesten umulig. Det kan du lese mer om her.

Det femte eplet

Språket hjelper oss også med å forstå hva tallene faktisk betyr:

Hvis det ligger fem epler på bordet foran deg, og du teller dem én etter én, beskriver «fem» både at det siste eplet i rekken er det femte eplet du har talt, men også at du til sammen har talt fem epler.

Det høres kanskje selvfølgelig ut. Sannheten er at det tar litt tid for små barn å forstå dette, skriver Gobel.

Og det er først når vi forstår denne sammenhengen at vi greier å snakke om og forstå store tall.

– Selv om dyr og mennesker deler noen av de samme evnene til å forstå tall, er det først og fremst språket som skiller oss fra dem, skriver Gobel.

Papegøyen som kunne telle

En annen forsker som heter Erik Nelson, skriver at dyr som er flinke til å telle, også er de som forstår språk best.

Han forteller om papegøyen Alex som er overraskende flink til å telle. Eieren hans viste fram et brett med forskjellige gjenstander. Så spurte hun Alex for eksempel hvor mange firkanter han så.

Det er en ganske vanskelig oppgave. For det første må Alex forstå hva ordet «firkant» betyr. For det andre må han forstå hva eieren mener med «hvor mange». Og for det tredje greie å telle antallet firkanter.

Alex svarte riktig helt til det ble mer enn seks gjenstander å telle.

– Det er ikke lenger så lett å påstå at det bare er mennesker som kan forstå hva ord betyr, skriver Nelson.

Kilder

Silke Gobels tekst Why animals recognise numbers but only humans can do maths i The Conversation, 2021.

Erik Nelsons tekst Animals that can do math understand more language than we think i The Conversation, 2020.

Artikkelen Skjønner bier pluss og minus? i ung.forskning.no, 2019.

Powered by Labrador CMS