I påsken ser du pusete, gule kyllinger i butikkene. Og mange pynter leiligheten med søte harer og høner.

Og i jula drar folk fram litt andre dyr: mus i nisseklær, fugler og reinsdyr.

Hvorfor vil vi pynte med dyr i høytidene? Og hvorfor akkurat kylling og hare?

Er det noen dyr som ikke passer?

Det er ikke alle dyr som får være pyntedyr i høytidene.

I jula er det noen som har rådyr-pynt i huset, men det er så mange jule-ulver og jule-jerver, for eksempel.

Kulturhistorie-forsker Sigrid Bø tror noen dyr gir oss mer positive tanker enn andre dyr.

– Jerven og ulven er skadedyr, mens kylling og egg er fruktbarhets-tegn, sier hun.

De som selger pynt og godteri til jul og påske, tjener på at vi mennesker liker søte og ufarlig dyr så godt, Sigrid Bø.

Før levde vi med dyr

I gamle dager hadde folk et annet forhold til dyr og til naturen enn vi har nå.

Derfor følte de kanskje ikke at de trengte å pynte med dyrefigurer inne i høytidene, tror Liv Emma Thorsen.

Hun har forsket mye på forholdet mellom mennesker og dyr.

– I det gamle bondesamfunnet, i tida før landbruket ble moderne, må vi huske på at folk hadde dyr rundt seg hver dag, sier hun.

– I dag pynter vi til påske med egg og kyllinger og spiser sjokoladeharer og marsipanegg.

Japanerne feirer med traner og skilpadder

Det er ikke bare i Norge at vi bruker dyr når det er høytider.

For over hele verden finnes det spesielle dyr og ting som betyr noe spesielt for mennesker. De betyr noe som symboler.

Og de er faktisk ikke alltid søte og pusete.

I den japanske nyttårsfeiringen har de symboler som traner, skilpadder, furutrær og appelsin.

Alle disse symboliserer langt liv.

Dette er en UNG-versjon av forskning.no-artikkelen Høye på høytidsdyr fra 2009.