Griser krangler også. Noen ganger ordner en annen gris opp
Dette viser at griser er veldig sosiale.
Publisert
Griser ligner litt på oss mennesker. De er sosiale dyr, og noen ganger blir det krangling mellom dem.
I en ny studie undersøkte forskere griser som sloss og hva som skjedde når en tredje gris gikk mellom dem.
Fulgte grisekrangling i fem måneder
Forskerne har studert 104 griser på en gård i Italia. De ville finne ut hvordan grisene kranglet og hvordan de ble venner igjen.
I fem måneder fulgte de med.
Når to griser kranglet, kunne den sinteste grisen skalle til, dytte, bite og løfte den andre.
Når de ble venner igjen, kunne de gni snutene mot hverandre, slappe av inntil hverandre, og den ene kunne bruke den andre som hodepute.
Den sinteste grisen roet seg når noen kom bort til den
Forskerne fant ut at både den som startet krangelen og den andre ville bli venner igjen like fort etterpå. Det var ikke sånn at den ene var sint lenger enn den andre.
Forskerne så noe interessant da det kom en tredje gris inn i slåsskampen.
Om den gikk bort til grisen som ble angrepet, fortsatte angrepene fra den sinte grisen som før.
Når den tredje grisen gikk bort til den sinteste grisen, skjedde det motsatte. Da roet den seg ned, og kranglingen sluttet fortere.
Støttet slektningene
Forskere gjorde undersøkelser av om grisene var i slekt eller ikke. Det kunne se ut som om grisene støttet slektningene sine i kranglingen.
Altså at den tredje grisen som blandet seg inn, ofte gikk bort til slektningen sin.
Dette er en ganske liten studie, og forskerne undersøkte ikke så veldig mange griser. Derfor blir også resultatene litt usikre.
Det kan jo være at grisene fra en annen gård ville oppført seg annerledes.
Uansett er funnene deres en påminnelse om at griser er veldig sosiale dyr. For det vet vi litt om fra før.
– Nysgjerrige og kontaktsøkende
I 2020 snakket forskning.no med professor Inger-Lise Andersen i en artikkel om hvordan griser og hunder ligner mer enn vi kanskje tror. Andersen har veldig god greie på grisens oppførsel.
– De moderne grisene vi har i produksjon i dag, er ekstremt nysgjerrige og kontaktsøkende – de trenger veldig mye stimulering. For eksempel slaktegris trenger i den aktive tiden omtrent like mye stimulering som en border collie. De er ekstremt aktive, sa Andersen i artikkelen.
Stimulering betyr ting som gjør at de ikke kjeder seg. Og fordi grisene er så aktive og sosiale, var Andersen opptatt av at grisene skal ha mer plass og mer å finne på i bingen sitt i fremtiden.
Grynt som betyr forskjellige ting
I en artikkel på ung.forskning.no fra tidligere i år kan du lese om forskere som fant opp en app som skulle tolke hva hvert grise-grynt betød.
Da fortalte en grisebonde at hun ikke trenger en slik app. Hun skjønner selv hva grisene mener når de grynter.
Les også griseartikkelen til ung.forskning.no fra 2019 – der får du 10 fakta om dyret med trynet.
