I tillegg til hele DNA-koden har forskerne illustrert hvordan arvestoffet og mennesker ser ut på minne-krystallen.

Denne krystallen kan hjelpe romvesener å vekke oss til live igjen i fremtiden

– Det synes jeg er en veldig spennende tanke, sier norsk forsker.

Publisert

I en liten brikke på størrelse med en mynt, finnes noe helt spesielt.

Nemlig informasjon om hele vårt DNA. Altså oppskriften på hvordan du og jeg ser ut og fungerer.

Databrikken, eller chipen, er laget av et sterkt materiale og kalles også en minne-krystall.

Den kan nemlig lagre informasjon i milliarder av år. 

Vi vil en gang dø ut

Forskere ved University of Southampton i England har laget chipen. 

Planen er at den skal ligge beskyttet i en grotte i Østerrike.

En liten landsby ligger ved vannet omringet av høye fjell.
I en grotte i Hallstatt, Østerrike, lagres ting som skal bevares for evigheten i prosjektet Memory of Mankind, eller Menneskehetens minne på norsk.

Målet er at vi mennesker aldri skal bli glemt.

For en gang i fremtiden vil arten vår dø ut. Slik dinosaurene, mammutene og sabeltanntigerne gjorde før oss.

Romvesener fra en annen planet

Men om tusenvis, millioner eller milliarder av år, vil kanskje intelligente vesener finne minne-krystallen.

De kan være romvesener fra en annen planet. 

Eller kanskje noen som stammer fra et av dyra som lever på jorda i dag.  Altså hvis et annet dyr enn oss har utviklet seg til å bli intelligent.

Vil aldri få vite om det var nyttig

Med DNA-oppskriften som er lagret på chipen, kan de bringe oss tilbake til live.

– Det synes jeg er en veldig spennende tanke, sier forsker Trygve Brautaset til ung.forskning.no.

– Samtidig vil vi aldri få vite om det her er særlig nyttig, sier Brautaset.  

En mann med hvit frakk og vernebriller sitter på et laboratorium og ser på skåler med bakterier i.
Trygve Brautaset forsker på DNA og å lage kunstig liv ved NTNU i Trondheim.

Kart over grotten på mynter

For det første må de intelligente vesenene klare å finne krystallen.

Grotten i Østerrike, hvor DNA-chipen er plassert, er en samling med mange minner fra menneskeheten.

Som bøker, tidsskrifter og brev.

De som står bak dette lageret deler også ut spesielle mynter.

Disse viser kart over hvor grotten er.

Men om noen vil klare å tyde dette, er ikke sikkert, sier Brautaset.

Steinesker står stablet oppå hverandre inni en grotte kled med murstein. På kassene står det MOM.
Minnene blir lagret i keramiske kasser inni grotten.
Nærbilde av en hånd som viser frem en stor beige steinmynt med et kart over Europa og et kryss i Østerrike. I bakgrunnen skimtes et vann og høye fjell.
Mynter med kart over gruven er risset inn i tusenvis av keramiske mynter. Den ene siden viser hvor i Europa grotten er. Den andre siden viser et mer detaljert kart.

Trenger mer enn en DNA-kode

De som finner DNA-krystallen i fremtiden kan heller ikke være hvem som helst.

For å kunne få noe ut av dette må de være minst like intelligente som oss mennesker, sier Brautaset. 

Og de vil få et annet problem: En DNA-kode er ikke nok for å bringe oss tilbake i live.

Skal man gjenopplive et dyr eller menneske, trengs nemlig en mamma, som barnet kan vokse inni.

Forskere som jobber med å gjenopplive mammuten, skal for eksempel bruke elefanter som mødre.

Kommer et romvesen til å finne et dyr som kan gå gravid med en menneske-baby i fremtiden?

– Litt science fiction

Samtidig vet vi ikke hva som blir mulig å få til i fremtiden, sier Brautaset.

Hele ideen er uansett litt science fiction, sier han.

Tanken om å spare på informasjon om DNA er allikevel ikke ny.

På Svalbard finnes et frølager som tar vare på millioner av frø. Slik kan kornsorter som hvete, havre og mais bevares og brukes hvis vi mangler frø.

Kan bli nyttig for fremtidens mennesker

Kanskje vil informasjon om vårt DNA også brukes av mennesker som lever om tusen år?

Naturkatastrofer, en asteroide eller andre kriser kan føre til at mange av menneskene som bor på jorda i fremtiden dør.

De som lever videre kan da ha mistet mye av kunnskapen vi har i dag. 

I så fall kan minne-krystallen være nyttig for å lære viten som har gått tapt, påpeker Brautaset.

Kilder

En nyhetsartikkel om DNA-krystallen på University of Southamptons nettsider.

Nettsiden til prosjektet Memory of Mankind.

En artikkel på forskning.no om å gjenopplive mammuter.

Powered by Labrador CMS