Scleromochlus taylori var under 20 centimeter store og slektninger av flygeøgler.

Store flygeøgler kan ha utviklet seg fra bitte små skapninger på bakken

Noen flygeøgler kunne bli like store som småfly, men de kan stamme fra små øgler uten vinger, tror forskere.

Flygeøgler var mektige flyvende reptiler. De var de første dyrene med ryggrad som kunne fly, og de kunne bli veldig store. De største ble på størrelse med et lite fly.

Flygeøgler levde i dinosaurtiden og døde ut samtidig som dinosaurene.

De første flygeøglene dukket opp for 220 millioner år siden. Men hvordan fikk de evnen til å fly?

Flygeøgler var de første virveldyrene som kunne fly.

De eldste fossilene er av flygere

– Den eldste flygeøglen vi kjenner til, hadde allerede vinger og var dyktige flygere, sier Davide Foffa, som jobber ved Skottlands nasjonalmuseum, til The New York Times.

Forskere mangler fossiler som kan forklare hvordan flygeøglene ble til.

Nå har forskere studert fossiler som viste seg å inneholde en liten slektning av flygeøglene. Den levde 10 millioner år før flygeøglene hadde tatt til vingene.

Studerte stein-klumper med moderne metode

Fossilene ble funnet for rundt 100 år siden i Skottland. Spor etter slike skjeletter har blitt funnet i blokker av sandstein.

I en ny studie har forskere studert fossilene med en CT-scanner. Det er en maskin som gjør at forskerne kan se hva som er inni steinen.

Det gjorde at forskere kunne studere skapningen, som kalles Scleromochlus taylori, mye bedre enn før. Det ble også lettere å se hvor den hører hjemme i livets tre.

Slik så skjelettet til Scleromochlus ut.

20 centimeter

Scleromochlus taylori var ikke mer en 20 centimeter stor. Det var en liten, slank og rask skapning som for det meste gikk på to bein.

Den ligner ikke særlig på en flygeøgle. Den løp rundt på bakken og hadde ikke begynt å tenkte på å fly.

Likevel mener forskerne at den var en slektning av flygeøglene, og at flygeøglene trolig utviklet seg fra lignende vesener.

Trekk ved skjelettet, som formen på den øvre kjeven og låbeina, viser at dyret hører til en gruppe som kalles lagerpetider. De er nærmere i slekt med flygeøgler enn med dinosaurer, skriver The Guardian.

– Som en ballerina

– Ved å identifisere Scleromochlus som en nært søskenbarn av flygeøglene, kan vi nå avsløre at flygeøgler utviklet seg fra bittesmå, raske, bakkelevende dyr, sier Steve Brusatte som også var med på studien til BBC.

Dyrene raste rundt på tærne som en ballerina, sier Brusatte. De var så små at du kunne holde en i hånden.

Det er fortsatt ikke klart hvordan slike små bakkelevende skapninger utviklet evnen til å fly, og ble til flygeøgler noen millioner år senere.

Det mangler fremdeles fossiler av slike overgangsdyr.

– Vi har ikke et dyr som er mellom lagerpetider og flygeøgler, noe som er frustrerende, men jeg håper at vi i det minste gir litt ekstra informasjon om hvordan disse dyrene vil se ut, sier Foffa til The Guardian.

Kilder:

Powered by Labrador CMS