Nok med å rydde rommet ditt, sa du?

Da bør du høre om Bjørn Narum.

– Jeg jobber med verdens største ryddeaksjon, sier han.

Narum og kollegaene rydder kysten vår ytterst mot havet.

Over halvparten skal være søppelfritt innen 2025.

Klarer de det, tro?

Rydding som jobb

Narum plukker opp dukkehoder, bildekk og brusflasker. 

– Vi finner alt som også kan finnes på land, sier han.

Har du merket at korken nå sitter fast i flaska? Det er for at den ikke skal havne ute.

Korker var det fjerde vanligste funnet da folk ryddet søppel i 2023.

Flere hundre folk har rydding langs kysten som jobb.

– Vi må bruke båter og klatre ned dype fjellsprekker, sier Narum.

Søpla sniker seg inn på de merkeligste steder. 

Farlige funn

Prosjektet heter Rydd i Tide og ble startet av Handelens Miljøfond.

Når du kjøper en plastpose på butikken, går noe av pengene til prosjektet.

Enkelte ganger finner rydderne farlige ting.

– For eksempel granater fra andre verdenskrig, sier Malin Jacob fra Rydd i Tide.

Forsvarets bombegruppe måtte hjelpe til i 2022.

Da kom de og sprengte en granat ved Fredrikstad – på en sikker måte. 

Krateret ble hele tre meter langt.

– Sand- og vannspruten sto 30 meter til værs, fortalte prosjektleder Are Grønsund.

Hvor ender søpla?

– Folk på tur og frivillige gjør en kjempejobb med å rydde langs kysten, sier Jacob.

Men nå er målet å rydde over halve Norges ytre kyst.

– Da trenger vi profesjonelle ryddere, sier Jacob.

De når til på de vanskelige stedene langs kysten.

– Vi skal også holde stedene frie for søppel i framtiden, sier Narum.

Skal nå målet

Rydderne holder oversikt over hvor søpla samler seg.

– Vind og havstrømmer har mye å si, sier Jacob.

– Så setter vi inn et ekstra støt på de stedene, sier Narum.

Han er sikker på at de skal nå målet.

Når de får bort det gamle rotet, kan de fokusere på det nye som driver i land.

Vår tids fossiler

Eivind Bastesen forsker på plast-forurensning. Han sier at prosjektet virker lovende.

– Det er bra at de rydder bort søpla, sier han.

Jo lenger søppel ligger og dupper i havet, jo større er sjansen for at det løser seg opp.

– Er det plast, blir det til tusenvis av biter, sier han.

Det ser proff-rydderne.

– Og vi kan bare ta oss av søppel som er større en 2,5 centimeter. Hvis ikke tar det for lang tid, sier Narum.

Plasten har allerede ligget for lenge flere steder.

– Den har sunket for langt inn i jorda og blitt en del av den, sier han.

– Plasten blir liksom fossilene fra vår tid?

– Ja, det kan du si, sier han.

Framtidens arkeologer kommer nok til å stusse over alt vi kastet fra oss.

QR-kode!

Bastesen sier at de som lager plast bør ta ansvar for den. 

Det forsøker verdens land å lage en lov om.

– Det er ikke så lett når søpla havner i havet.

– Kan vi merke plast med QR-koder, for eksempel?  Da kan vi finne ut hvem som laget det.

– Ja, det er en idé, sier forskeren.

Forskeren sier at det finnes mange typer plast. 

Det gjør det vanskelig å resirkulere.

Finner vi dem som står bak, vet de hvordan vi kan behandle plasten.

Roboter og droner

– Kan vi bruke roboter og droner til å rydde langs kysten?

– Vi bruker allerede droner til å oppdage hvor plasten havner, sier Jacob.

Men når det gjelder selve ryddingen, trengs det mennesker.

– Det er vi som står bak forsøplingen, og vi må ta på oss ansvaret, sier hun.