Nesten 600 plantearter har blitt utryddet de siste 250 årene, ifølge forskere.

Kristina Bjureke jobber ved Naturhistorisk museum. Hun er botaniker, det vil si at hun er ekspert på planter.

Hun forteller at det er mange arter det har blitt færre av i den norske naturen. Noen har blitt helt borte.

Solblommen likte ikke gjødsel

I Botanisk hage har de en egen blomstereng der de blant annet har noen blomster med et rødt skilt under seg. Det betyr at de er utrydningstruet.

En av blomstene som er svært sjelden i dag, er solblom.

Den var tidligere en vill art i Norge og vanlig på enger som ikke var gjødslet. Men på 1950-tallet begynte man med traktor og kunstgjødsel. I tillegg begynte bøndene å så gress. Det tålte ikke denne blomsten.

Noen nye kommer også

Det samme har skjedd med andre ville sommerblomster.

De har vært avhengig av at jord har hatt lite næring. I tillegg må de slås ned med ljå etter at de har blomstret. På den måten faller frøene ned på bakken og det kommer flere vakre blomster opp neste år.

Men når noen arter forsvinner, kommer det også nye. Det finnes nemlig noen planter som liker mye næring. Eksempler på dem er hundekjeks, engsoleie, nesle og bringebær.

Du bør plukke lupiner!

Det er også et problem for de ville sommerblomstene at beitemarker og slåttemarker forsvinner.

At det blir et varmere klima i Norge, er også noe som påvirker sommerblomstene.

Det samme gjør arter som kommer fra andre land, som lupinen. Den sprer seg nå villig i den nordiske naturen.

Bjureke ville aldri selv ha tatt med en lupin inn i sin sommerblomstbukett.

– Men om alle plukket dem, ville det egentlig vært veldig bra. Da ville vi vært med på å bekjempe dem og hindret at de hadde satt frø, sier hun.

– Fjerner du lupiner fem år på rad, kan frøene bli borte, forteller hun.

Må lære mer om ville planter

Bjureke mener at norske foreldre og lærere må lære barn mer om ville planter.

Det er viktig å bli interessert i naturen for at vi skal kunne bevare den, sier hun.

– I Norge er man veldig flinke til å ta med barna ut i vill natur. Men når foreldre og barn går på tur, har jeg inntrykk av at det ofte er mer snakk om hvor langt eller høyt de har gått. Ikke hva de har sett i naturen, sier hun.

Hun mener at vi må utnytte de årene vi er barn og lærer lett mye bedre.

– Det du lærer deg når du er sju år, det sitter. Da leker vi inn kunnskap. For eksempel lærte jeg meg allerede som lite barn navnet på tiriltunge, som heter «kjerringtann» på svensk. Det var jo så morsomt, sier svenske Bjureke.