Det er ikke særlig lett å si hva fremtiden vil bringe.

Da er det lettere å si noe om fortiden. For 100 år siden brukte folk hvalfett på brødskiva istedenfor smør.

Enda tidligere, på 1850-tallet, spiste de fleste nordmenn velling flere ganger om dagen på grunn av matmangel. Velling lages av vann og mel av havre og bygg, som blir kokt og deretter tilsettes melk.

De som var rikere, kunne nyte svineblod i kosten, mens de som var fattige måtte nøye seg med saueblod, som var mye strammere i smaken.

Folk før i tiden kunne vel knapt forestille seg all den maten vi har å velge mellom i matbutikkene i dag.

Hvordan vil dette endre seg de neste 100 årene?

Mat til alle i verden

Forskere ser for seg at det vil bo ni milliarder mennesker i verden om tretti år, i 2050. I dag er vi over syv milliarder.

Da trenger vi å produsere mer mat til alle. Samtidig må vi gjøre det uten å ødelegge miljøet vårt.

Matproduksjon står for så mye som en fjerdedel av klimagassutslipp fra mennesker, ifølge denne saken på forskning.no.

Derfor leter forskere etter god og næringsrik mat som vi kan spise med god samvittighet.

Forskere fra UiT Norges arktiske universitet mener at vi bør spise mer fisk og tang og tare dyrket i havet i fremtiden, fordi da slipper vi ut mindre klimagasser.

Forskere fra NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tror vi kan begynne å spise trær.

Og Danmark har forskere laget kanelboller av bakterier istedenfor mel.

Gresshopper til fredagstacoen

Én matrett som folk allerede spiser andre steder, og som forskere mener vi i Norge også bør begynne med, er insekter.

Studenter ved NTNU vil at vi skal spise insekter på samme måte som vi spiser kjøtt, salat og pizza. Les mer om dette i denne saken på forskning.no.

I enkelte land blir det sett på som helt normalt å spise ulike småkryp, som vi i vesten gjerne omtaler som ekle og avskyelige.

Insekter er rike på blant annet proteiner, noe vi nordmenn får i oss gjennom for eksempel kjøtt.

– En stor del av verdens befolkning spiser insekter i en eller annen form, mens vi i Norge og andre vestlige land ikke gjør det. Men hvorfor synes vi reker er digg, mens gresshopper og silkeorm er ekkelt? spør Sissel Beate Rønning.

– Vi må også høste og spise mer fra havet, det vil si alger, tang og krill og andre organismer fra havet, sier hun.

Rønning forsker på mat og på bioteknologi ved matforskningsinstituttet Nofima. Det går kort fortalt ut på å lage nye produkter ved å bruke ting fra naturen, som planter, dyr og små organismer.

Mat som er dyrket frem i laboratoriet

For hundre år siden gjorde vi mye rart. Det var for eksempel vanlig å spytte inne hos folk. Det gjør vi ikke lenger.

Er det noe vi gjør i dag, som folk vil tenke er rart om 100 år? Kanskje blir det å spise kjøtt fra levende dyr sett på som ekkelt?

Rønning tror ikke vi vil slutte helt å spise dyr.

– Men dersom vi virkelig klarer å dyrke kjøtt, uten å drepe dyret, så er jo det helt fantastisk! sier hun til forskning.no.

Rønning jobber nemlig med å lage kjøtt på laboratorium. Da henter hun ut celler fra ei ku, som dyrkes videre i laboratoriet ved å gi dem flytende næring. Når det blir mange nok celler, smelter de sammen, og forskerne bearbeider det til å bli for eksempel en hamburger.

Slik kan kjøtt som blir dyrket på labben, havne på tallerken hjemme hos folk flest.

Må bli billig nok

Men hvis vi skal klare å dyrke mye nok kjøtt til at det erstatter dyrene, må det være billig og bærekraftig nok. Og ikke minst må det være godt. Det jobber forskerne videre med nå.

– Helst bør jo kjøttet være enda bedre enn det vi er vant med, og det har vi ikke klart helt ennå, forklarer Rønning.

Hennes fremtidsdrøm er at vi fremdeles kan ha dyr også i fremtiden som vi kan få kjøtt, egg og melk av, men at det blir færre av dem på verdensbasis.

– En verden uten husdyr vil jo være en ganske trist verden, ikke sant? sier Rønning.

Kjøtt fra dyr til bursdagsfester og jul

Tror du mat fra dyr blir en sjelden rett i fremtiden, og at det kun blir servert til spesielle anledninger?

– Jeg ønsker en fremtid med produkter fra dyr som har hatt det bra, som har høy kvalitet og at det blir festmat til spesielle anledninger. Så kan vi heller bruke dyrket kjøtt til hverdags, sier Rønning.

Hun håper derimot ikke at vi begynner å lage kjøtt i pilleform.

– Vi kan lage kjøtt i pilleform, men det håper jeg ikke skjer. Mat er så mye mer enn næring, det er hygge, sosialt og kultur. Det går helt fint å lage mat for fremtiden som fremdeles ser bra ut, som smaker godt og som man kan spise i sosialt lag, uten at det blir som en pille, sier hun.

Hun er i hvert fall helt sikker på at vi må ta i bruk moderne teknologi til å lage fremtidens mat.

– Det er vanskelig å spå fremtiden, men jeg er helt sikker på at vi spiser annerledes i fremtiden, sier Rønning.