Noen svenske elever syns det ble skikkelig rart når noen etterlignet andres talemåte. Bildet er brukt som illustrasjon, så disse ungdommene har ikke noe med saken å gjøre.
Noen svenske elever syns det ble skikkelig rart når noen etterlignet andres talemåte. Bildet er brukt som illustrasjon, så disse ungdommene har ikke noe med saken å gjøre.

Er det greit å etterligne andres måte å snakke på?

Noen synes det er sårende. Språk er mer enn bare hvordan vi snakker.

Er det greit å etterligne andres måte å snakke på?

Den svenske forskeren Henning Årman ville finne ut hva ungdommer mente.

I Norge har vi det som kalles kebabnorsk. Det er den svenske varianten vi snakker om her. Altså en egen måte å snakke på, med mange utenlandske ord og egne uttrykk.

Ville finne ut hvilke ord som var populære

Forsker Henning Årman er lærer i svensk. Da han skulle ta doktorgraden sin, dro han til en svensk videregående skole. Han ville undersøke hvordan ungdommene snakket. Hvilken dialekt og hvilke ord var mest populære blant ungdommene?

Stockholms universitet har skrevet om Årmans forskning i en pressemelding.

I Norge oppsto kebabnorsk blant ungdommer med innvandrerbakgrunn. Altså mennesker som har kommet til Norge fra et annet land. Eller som har foreldre som er fra et annet land.

På samme måte er noen ord, uttrykk og måter å snakke på populære blant svenske ungdommer med innvandrerbakgrunn.

Forventet at forstadsslang skulle være lite populært

Universitetet kaller det for forstadsslang. En forstad er et tettbygd område som ligger utenfor bygrensen.

Litt som Groruddalen på østkanten i Oslo - bare at Groruddalen ligger innenfor Oslos bygrense.

Dit drar forskerne gjerne om de skal undersøke kebabnorsk. Det er flere ungdommer med innvandrerbakgrunn der enn på den andre siden av byen.

Da Årman kom til skolen, forventet han at den såkalte forstads-slangen skulle ha lav status, altså at den ikke var særlig populær. Tidligere forskning har nemlig vist at den er forbundet med lave karakterer og dårlige språkkunnskaper.

Men det var ikke riktig i det hele tatt.

Forstadssvensk ble brukt av elever som ikke var fra forstaden

På skolen brukte mange elever slik slang. Til og med de ikke var fra forstaden selv brukte mange av uttrykkene.

Noen elever som var fra forstaden, synes det ble feil. Og noen oppfattet det som at slangen ble brukt for å gjøre narr.

– Tenk deg at du har kjempet hardt for å komme deg inn på skolen du vil gå på. Der møter du noen som etterligner språket til en forstadselev. Da er det ikke rart at du reagerer, mener forskeren selv.

Mange av elevene mente at ordene ble brukt på helt feil måte. At de fikk en annen betydning. En av elevene skal ha uttalt at det er som å se på et barn gå i høyhælede sko når noen prøvde å gjøre til språket. Med andre ord ganske rart.

Men hvem kan bestemme hvordan andre skal snakke? Det syns Årman er et interessant spørsmål å diskutere videre.

Føler seg noe mer enn norsk

I 2018 skrev forskning.no om såkalt kebabnorsk. Der snakket vi med språkprofessor Bente Ailin Svendsen.

Hun forklarte at den språklige stilen handler om identitet. Man viser at man kommer fra et spesielt sted, hører til en kultur eller et miljø.

Kanskje var det derfor ungdommene reagerte når noen etterlignet andres språk.

Fordi språk handler om mye mer enn bare hvordan vi snakker. Det kan være vondt å føle at andre ikke tar den vi er seriøst.

Kilder:

ung.forskning.no har hentet informasjon til denne saken fra andre nettsider. Her kan du se hvilke.

  • Studien er gjennomført av en forsker som tok doktorgraden sin ved Stockholms universitet i Sverige.
  • Henning Årman har skrevet tre vitenskapelige artikler i prosjektet. De er publisert i tidsskriftene Language Policy, Language and Communication og Gender and Language.
  • Forskningen er omtalt i en pressemelding fra Stockholms universitet, publisert på forskning.se.
Powered by Labrador CMS