VIDEO

Hva er kebabnorsk?

Vi spør ungdommene som snakker det.

Published

Vi er på Tøyen i Oslo og snakker med vennene Zahra, Zahra og Lubna. De bruker ord som , tert og sjmø.

Dette er norsk. I hvert fall en type norsk.

– Vi er født og oppvokst her på Tøyen, hvor alle snakker kebabnorsk, sier Zahra Ayad (15).

– Det er kjempegøy å snakke det, skyter Lubna Mahnoor (14) inn.

Ungdoms-språk forandrer seg fort

Men hva er kebabnorsk? Det er nesten ti år siden forskerne undersøkte dette ungdomsspråket.

En av disse forskerne var Bente Ailin Svendsen, som er språkprofessor.

Forskerne intervjuet ungdommer i Oslo om hvordan de snakket.

Bente Ailin Svendsen er professor ved Senter for flerspråklighet på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Bente Ailin Svendsen er professor ved Senter for flerspråklighet på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

– Det vi fant ut virker allerede litt gammeldags.

– Du kan jo si at når jeg forstår hva de snakker om, er det ikke lenger et ungdomsspråk, spøker hun.

Dialekt eller gatespråk?

Kebabnorsk kan kalles en dialekt eller sosiolekt.

Vi bruker ordet kebabnorsk i denne artikkelen. Men ikke alle synes det er et godt navn.

Bente Ailin Svendsen kaller det ny norsk, men synes det er greit å si kebabnorsk.

En undersøkelse på midten av 2000-tallet viste at mange ungdommer mislikte kallenavnet kebabnorsk.

Kebabnorsk

Ordet ble brukt første gang i Norge i 1995. Det var i en oppgave på Universitet i Oslo.

Ordet kommer fra Sverige. Der sier de kebabsvenska.

Kan også kalles for eksempel ny norsk eller en urban, multietnolektisk talestil.

De fleste unge som snakker kebabnorsk, er unge med innvandrerbakgrunn.

Noen kebabnorske ord har kommet inn i ordboka Det Norske Akademis ordbok.

Men i 2013 spurte Svendsen ungdommer på torget på Holmlia i Oslo. Alle ungdommene hun spurte kalte det for kebabnorsk.

Det gjør også ungdommene som forskning.no snakker med på Tøyen nå, i 2018.

Men det betyr ikke at alle liker ordet kebabnorsk.

Bytter om på ordene

Denne snakkemåten likner på vanlig norsk, men noen vil si at den høres mer hakkete ut. Mer stakkato, som forskerne sier.

Og ordene du bruker når du snakker kebabnorsk, kommer fra mange forskjellige språk.

Du bytter også om rekkefølgen på noen av ordene. For eksempel:

I stedet for å si «plutselig vinner du halvparten», sier du «plutselig du vinner halvparten», som på engelsk.

Zahra Raad (14) gjør det da Lubna Mahnoor skal fortelle om det hun gjorde dagen før:

– Wolla, jeg vet ikke hva jeg skal si, bror, jeg gjorde ingenting, sier Lubna.

– Hun var med oss, forklarer Zahra Ayad og sier til vennen:

– Ærlig, Lubna, du kom.

– Ja, sant det, nå husker jeg! Jeg var der, sier Lubna.

– Når vi kom, hun var ikke der, sier Zahra Raad.

– Men når dere kom, så jetta jeg, nikker Lubna.

Jette betyr å stikke eller dra, forklarer jentene.

Filmen Schpaaa handler om en ungdomsgjeng i Oslo på 1990-tallet. (Foto: BulBul Film AS/Europafilm)
Filmen Schpaaa handler om en ungdomsgjeng i Oslo på 1990-tallet. (Foto: BulBul Film AS/Europafilm)

Sier fremdeles schpa

Ungdom som snakker kebabnorsk, bruker vanlig norsk i tillegg.

Det merket Bente Ailin Svendsen og de andre språkforskerne. Ungdommene snakket vanlig norsk med forskerne.

Men når de snakket med hverandre, kunne de bruke andre ord som for eksempel wolla (=arabisk: å sverge ved Allah).

Da filmen Schpaaa kom i 1998, var ord som kæbe (jente, dame) og schpa/sjpa (=bra, pen, kul), populære.

Men i 2010 hevdet Bente Ailin Svendsen at disse ordene var på vei ut. Det sa hun i et intervju med Aftenposten.

Men de tre jentene på Tøyen sier gjerne schpa, åtte år etterpå.

Hva med avor (=stikke, dra)? Det synes de er altfor gammeldags. Da bruker de heller ordet jette.

Ny kebabnorsk

For ti år siden var også ord som flus (= penger), habibi (=venn, min kjære) og sjof (=å se) vanlige.

Forskerne vet ikke helt hvordan kebabnorsk har forandret seg de siste årene.

Det kan Bente Ailin Svendsen bare gjette på. Hun tipper at det har kommet inn en del nye ord.

– Det er en ny generasjon ungdom nå, sier hun.

Den nye generasjonen vil ikke snakke helt som den forrige.

Zahra, Zahra og Lubna bruker eldre ord som sjpa og lø. Men jentene bruker også noen nye ord. For eksempel karni (=bullshit, på godt norsk).

Språklig stil handler om identitet, forklarer Svendsen. Språket viser at man hører til. Eller at man føler seg som noe mer enn det tradisjonelt norske.

– Når ungdommene bytter til kebabnorsk, viser de en global identitet, sier språkforskeren.

Polsk inn i kebabnorsk?

Samtidig føles språket som norsk for jentene på Tøyen.

– Vet dere hvor ordene kommer fra, hvilke språk de kommer fra?

– Norge, svarer Zahra Raad spørrende.

Zahra Ayad lurer på hva spørsmålet egentlig dreier seg om.

Så kommer Zahra Raad på at ordet for penger, flus, er hentet fra arabisk. Det er et språk hun også snakker hjemme.

Kebabnorske ord

I Det Norske Akademis ordbok:

wolla:

fra arabisk, grunnbetydning er «jeg lover (ved Allah)»

jeg lover, sverger

:

adjektiv, trolig fra arabisk «nei»

teit, kjedelig

sjpa/schpa:

adjektiv, fra berbisk, grunnbetydning er «bra»

bra, pen, kul, tert

tert:

adjektiv, fra urdu

bra, pen, kul – jf. sjpa

sjmø/schmø:

adjektiv, av uviss opprinnelse

bra, pen, kul

avor:

verb, fra berbisk, persisk, kurdisk

flykte, stikke av, komme

I kebabnorsken er det mange ord fra de store innvandrerspråkene, som arabisk, tyrkisk og urdu.

Men det er ikke innvandrerne som snakker kebabnorsk. Det er barna deres.

Det er flest polakker som har innvandret til Norge de siste årene. Og barna begynner å bli ungdommer. Har polsk kommet inn i kebabnorsken?

– Jeg vil tro det. Det vil være spennende å studere, sier professor Svendsen.

Sofa kommer fra arabisk

Forskerne har studert kebabnorsk på østkanten i Oslo. Men snakker ungdommer kebabnorsk andre steder i landet?

Det vet ikke forskerne så mye om, men kanskje snakker noen ungdommer i Bergen litt på samme måte. En undersøkelse som en student gjorde, tyder på det.

Kebabnorsk er en miks av språk. Når folk i samme miljø snakker flere forskjellige språk, kan sånne spesielle språkmikser bli skapt.

Det skjer nok mest i byer, men kan også skje andre steder der folk bruker flere språk.

Visste du forresten at norsk allerede er et blandingsspråk?

Omtrent 30 prosent av ordene i det norske språket kommer fra andre språk, forteller Bente Ailin Svendsen.

– Fra tysk, dansk, engelsk – og arabisk. Sofa og madrass kommer fra arabisk.

Artikkelen er skrevet om for UNG.forskning.no av Marianne Nordahl og hentet fra forskning.no-arkivet.